Sensommerens håvfangst med blåknapp og ildsandbie.
Det gjenstod en “random walk” for sensommer-sesongen, som er en to-timers fangst med håv som gjennomføres tre ganger ulike deler av. sommer-sesongen. Siden det var mye østavind den 24. august, og mange større insekter åpenbart holdt seg godt i le, var det andre ute og fløy, og fikk kanskje mer oppmerksomhet enn ellers, deriblant en rekke ulike fine fluer og villbier. Artene vi fant var: Åkerhumle, Trehumle, Mørk jordhumle, Svartskjeggdroneflue, Hvitblomstret humleflue, Veitistelflue, Hagedroneflue, Storullbie, Honningbie, Stor droneflue, Engdroneflue, Hvit glassvingeblomsterflue, Ildsandbie, Sandbie sp., Tovinger, Liten hageblomsterflue, Lyngsandbie, Stor kulehaleflue, Sølvnebbmott, Hvitfotblomsterflue. Av disse var de fleste av blomsterfluene og villbiene nye i samlingene på Landøy i år.
Her vi vi særlig fremheve og glede oss over at vi fant Ildsandbie og observerte flere individer av denne arten. Ildsanbie er en mellomstor sandbieart. Den er lett gjenkjennelig på den ildrøde bakkroppen og ikke lett å forveksles med andre arter. Ildsandbie har fått stor oppmerksomhet fra ulike miljøorganisasjoner og også Norges Birøkterlag siste året fordi arten har vært i markant tilbakegang og nå på den nasjonale rødlista over truede arter regnes som en sårbar art. Slik er den et eksempel på nettopp de pollinatorene som Butterfly-prosjektet vil forsøke å bedre forholdene for og å redde. Det er på varme solfylte dager en kan se Ildsandbie. Mange frivillige har lett etter Ildsandbie på Sør- og Østlandet i sommer og rapportert inn alle funn. Årsaken til at Ildsandbiene sliter i Norge er endringer i arealbruk og særlig landbruk som har ødelagt eller krympet levestedene til denne fine arten. Arten har reirene sine i varm og åpen sandjord, men den er helt avhengig av blomsten Blåknapp, som den sanker pollenet den trenger fra. Nektar henter den fra flere kilder, blant annat bringebærblomster, tistler, knoppurt og mjødurt. Alle disse finnes på Landøy. Særlig betydningsfullt er nok de flotte bestandene av Blåknapp i Kalvehagen og Rusket, som var der vi observerte Ildsandbia. Takk til dere som har restaurert og holder denne eiendommen så fin for både mennesker, planter og pollinatorer. Dermed kom det en rød prikk på Rusket på det nasjonale Ildsandbiekartet i Artsdatabanken. Den finnes her: https://artsdatabanken.no/arter/takson/78037
De aller fleste av insektartene vi har funnet i feller og håv på landøy, noen planter også, registrerte vi også i Artsdatabanken. Det betyr at de som er interessert kan gjenfinne alle der med funnsted og funntid og lese mer om de enkelte artene på øya og deres levevis og hvor disse fines ellers i Norge. Vi har også hatt stor hjelp av Artsdatabanken til identifisering av mange av insektene. Vi er takknemlige for at det finnes et slikt flott verktøy og for de mange som vedlikeholder og kvalitetssikrer dette på dugnad som folkeforskning.
Røsslyng i full blomst, endelig.
Røsslyng er selve signaturplanten i kystlynghei, og den har vært stemt frem som Norges nasjonalplante. Den preger kystlandskapet sterkt når den blomstrer fra siste uka i juli og til september. Flere dyr beiter på denne og mange insekter henter viktig nektar og pollen i røsslyng som de trenger til næring før vinteren. I 2026 var røsslyngen langs mye av norskekysten i dårlig forfatning, og mye gammel lyng var død og sto igjen som brune, visne, grove kratt allerede på våren. Slikt kratt er et trist syn og dertil veldig brannfarlig. Den langvarige tørken og varmeperioden gjennom forsommer og sommer gjorde situasjonen enda værre. Mange lyngplanter i grunn jord tørket ut, eller de gikk nærmest i dvalemodus og blomstringen lot vente på seg, uke etter uke. Vi kunne tidlig i august se at det var liv og knopper i de unge lyngplantene. Dette var særlig synlig på steder der lyngen hadde vært fornyet gjennom rydding, skjæring og brenning, slik vi gjør i lyngheirestaureringen. Disse områdene var mest lovende. Likevel; tørken gjorde at bare en liten andel av de overlevende røsslyngplantene var i blomst i andre uka i august. Men så skjedde det endelig noe. 24. august var det full blomstring på de unge overlevende lyngplantene. Vi observerte blomsterfluer og villbier som hentet nektar der (se post ovenfor), men vi vet ikke hvor mye nektar det var i plantene etter den langvarige tørken som også preget mange andre planter og også trær. Vi fikk endelig hentet blomsterhodeprøver av til eDNA-analyse. Håper ikke tørken vil gjøre overvintringen av røsslyngen i kystlyngheia dårligere kommende vinter og at forholdene på vinteren vil ligge til rette for terrengbrenning av mer gammel lyng, slik at vi får denne vekk og får fornyet røsslyngen på øya.
Ny veke i fella og ny rekordfangst i Rusket.
Vi mekket til en ny kraftig veke av gamle bommullsfiller, og den gjorde susen neste natt da vi satte lysfella opp i Rusket, et sted vi fra tidligere fangst vet har stort biologisk mangfold. (Se om tidligere fangst nedenfor). Mellom 15. og 16. august ble det satt ny rekord i nattfella på Landøy med hele 49 identifiserte arter. Disse var: Variabelt båndfly, Stankelbein, Seljetannspinner, Ophion sp., Langstreket metallfly, Nicrophorus investigator, Amphipoea (Kystengfly), Fiolett båndfly, Hagebåndfly, Mesapamea, Blekt stengelfly, Gressmarkfly, Torskemunnfly, C-tegnet bakkefly, Brunt Båndfly, Krattbærmåler, Gult rovfly, Stort engfly, Kantplettbakkefly, Svartrandet båndmåler, Bringebærteglfly, Gulflekkbakkefly, Okernebbmott, Vårfluer, Spinkelt engfly, Streket eikesmalmott, Brun høstmåler, Hvitveislundmåler, Sotsmalmott, Tovinger, Husfly, Røsslyngfly, Vandresteppefly, Barkmosemott, Buskengmott, Eikeglansvikler, Bactra, Klistermøll, Sivsumpvikler, Perikumvikler, Karminpraktvikler, Darwinveps(?), Praktperikumvikler, Rustkveldvikler, Olivenprydvikler, Småstankelbein, Meteonis, Slyngminermøll, Gammafly. Av disse var det flest av Fiolett båndfly, Kystengfly og Seljetannspinner. Det var tydelig at veken i fella nå virkelig virket for det var i tillegg over 100 små uidentifiserte insekter og rundt 250 enda mindre uidentifiserte knøtt i lysfella.
Tilsammen var dette hele 22 nye arter for Landøy og 27 gjenfunn. Hele 45 % nye arter er svært mye ny artsakkumulasjon så seint i sesongen. Da er vi oppe i hele 202 identifiserte arter i nattfellene på Landøy. De nye artene var: Langstreket metallfly, Ophion sp., Mesapamea, Blekt stengelfly, Torskemunnfly, Brunt båndfly, Gult rovfly, Svartrandet båndmåler, Gulflekkbakkefly, Spinkelt engfly, Sotsmalmott, Husfly, Vandresteppefly, Bactra, Klistermøll, Sivsumpvikler, Perikumvikler, Karminpraktvikler, Praktperikumvikler, Rustkveldvikler, Meteonis og Slyngminermøll.
Ny fangst ved Kirkesteinen
15. august var det tre uker siden vi hadde hatt nattfella ved Kirkesteinen og fått den foreløpige toppfangsten i antall arter i nattfelle på Landøy. Vi hadde en mistanke om at veken i fella var begynt å bli dårlig til å trekke bedøvelsesvæsken opp, en teori vi fikk bekreftet da vi på morgenen åpnet felle inenndørs og hadde 15 nattaktive insekter i god form flygende rundt i stua. Antageligvis hadde mange flydd ut igjen av fella allerede da batteriet var utbrent slik det skal i løpet av natta og morgenlyset viste seg. Så denne fella kan neppe tas som eksempel på at det nå er en nedgang i antall nattflygende arter på Landøy eller en stagnasjon i artsakkumuleringen i lysfellene. Her er det nok en fellefeil inne i bildet også. De vi likevel fikk i fella, og fikk samlet sammen rundt i stua, var: Bjørketannspinner, Bjørkemåler, Fiolett båndfly, Hagebåndfly, Amphipoea (Kystengfly), Seljetannspinner, Rødt heifly, Brunt lundfly, Nicropohrus investigator og gult nebbmott. 10 identifiserte arter. Ingen uidentifiserte. Av disse var Rødt heifly og Brunt lundfly nye arter i fellene på Landøy og vi er dermed oppe i 180 ulike arter i nattfellene på øya.
Foreløpig oppsummering av insekts- og planteinnsamling Landøy sommeren 2026.
Her kommer en oppsummering av innsamlingen av materiale til plante-pollinator studiene på Landøy sommeren 2026, slik den er pr 10. august. Spesifikk info om de ulike aktivitetene og resultatene finnes i en rekke enkeltposter nedenfor her på siden. Materialet fra Landøy vil også sammenholdes med tilsvarende materiale fra de andre norske Living Lab lokalitetene og fra de internasjonale Living Labbene.
Det er gjennomført blomsterhode-innsamling til eDNA-analyse av ni planter: Strandnellik, Tiriltunge, Eple, Blåbær, Bjørnebær, Kystbergknapp, Revebjelle, Vivendel og Klokkelyng. Røsslyng gjenstår fordi blomstringen har vært sein på grunn av sterk tørke. Blomsterhodene er sendt til NINA for eDNA-analyse.
To “random walks” for fanging av dagaktive insekter med håv er gjennomført. Hver på to timer aktiv fanging, i juni og juli. Her har ulike barn og voksne deltatt. Til sammen har de fanget 36 ulike dagaktive arter. Insektene sendes til NINA for analyse av pollen. Det gjenstår en til “random walk” på sensommeren.
FIT-telling av insekter i fire plantesorter hver på to timer: Strandnellik, Tiriltunge, Kystbergknapp og Revebjelle. De to første viste store besøk, de to siste hadde i praksis tørket vekk.
13 netter med lysfelle for fanging av nattaktive insekter er gjennomført. Lysfellene har sirkulert rundt på hele øya og hatt ulike familier eller grupper som felleverter. Disse har lært om og gjennomført oppsett og nedtagning av felle og deltatt i artisidentifiseringen og konserveringen av insektene etterpå. På de aller fleste stedene har det bare vært fanget med lysfelle en gang for ikke å belaste bestandene på stedet. På de stedene der det er fanget flere ganger har dette vært gjort med minst fire ukers mellomrom. Målet er å gjøre to nattfelle-fanginger til på sensommeren. Til sammen har vi registrert hele 178 arter i nattfellene.
20 ulike arter i Langøysundet første uke i august.
Rundt Kverna har det vært ryddet en del skog de siste årene og mye av lyngen på eiendommen har vært skjært og fornyet. Nattfelle sto på grensen mellom lyngheia og kysthagen. Det fallt noen regndråper også denne natten som kan ha påvirket fangsten, likevel identifiserte vi hele 20 arter: Gressmarkfly, Kystengfly, Amphipoea, Seljetannspinner, Krattbærmåler, Kjempeengmott, Nicroporus investigator, Røsslyngfly, Bringebærteglfly, Grandvergmåler, Bjørkemåler, Dålundmåler, Barkmosemott, Buskengmott, Gul båndvikler, Randengmåler, Skogmosemott, Eikekveldvikler, Tovinger og Fjærmygg. Av disse var 7, hele 35 %, nye arter for oss i nattfellene: Seljetannspinner, Krattbærmåler, Kjempeengmott, Bringebærteglfly, Grandvergmåler, Dålundmåler og Eikekveldvikler. Dette resultatet taler for at artsmangfoldet på Landøy er sterkt preget av den varierte landskapsmosaikken på øya. Det er det viktig å være bevisst på i landskapsrestaureringsarbeidet. Vi er nå oppe i hele 178 arter i nattfellene gjennom sesongen.
Kjempeengmott var et av de mest iøynefallende insektene i fella denne natten. Den har nydelig, skinnende skjell på kroppen. På engelsk heter den perlemorsmøll, et mer beskrivende navn for utseendet. Men den tilhører gruppen grasmøll og er derfor på norsk er gitt et navn som er beskrivende for levesettet og ikke utseendet. Litt avhengig av sted og lokalt klima kan Kjemoeengmott være på vingene fra juni til september. Larvene lever i hovedsak på og av brennesler. Som nattflygende sommerfugl regnes den som en av de “tilfeldige pollinatorene” som henter nektar fra flere ulike planter i eng, skogkanter og hager. Slik er den et eksempel på det som kalles “the night pollinator network” som spiller en nøkkelrolle i mange økosystemer, også på Landøy, og som forskerne nå arbeider frem stadig mer kunnskaper om.
9 arter i lett sommernattsregn.
Det var vært litt færre individer og arter i nattfellen siste uken, etter høydepunktene rundt 20.-22. juli. Det kunne ha med vind og vær og gjøre eller lokaliteten. Vi satte derfor opp nattfella igjen i hagen på Landøy 87 der det ikke hadde vært felle på en måned, for å få ett inntrykk av om artsvariasjonen var på retur i denne delen av sesongen. Det kom litt lett regn som vi og meteorologene ikke hadde forutsett, så spørsmålet ble litt uavklart. Vi fanget 9 identifiserte arter: Amphipoea, Variabelt båndfly, Heggspinnmøll, Gressmarkfly, Seljebuskmåler, Lyst ringrutefly, Okernebbmott, Olivenprydvikler og Åkerengfly. Åkerengfly var den eneste nye av disse og kunne kanskje indikere at artsakkumulasjonen nå er i avflating. Totalt er vi på 171 ulike arter i nattfellene. Artbestemmelsene skal kontrolleres i analysen hos NINA.
Variabelt båndfly (kjedelig navn forøvrig) var en av de mest iøynefallende i denne fellen. Den er en nattaktiv sommerfugl som finnes i mange naturtyper og som henter nektar fra mange ulike urter, busker og trær. På Landøy kan den ofte finnes på bjørnebærblomster om kvelden. Variabelt båndfly regnes som en art som bidrar til bestøvning av ulike planter som har åpne blomster om natten.
21 nattlige arter i lysning i skogen i Langøysundet.
Emil satt 30. juli lysfellen opp på et sted nordvest på Landøy som vi ikke hadde noen tidligere registreringer fra. Her var det nordvendt blandingsskog, myr og en god del blåbærlyng på lysningen der nattfella sto. De 21 identifiserte artene som gikk i fella var: Ospesvermer, Bjørketannspinner, Amphipoea (trolig Variabelt stengelfly), Røsslyngfly, Barkmosemott, Kameltannspinner, Blåbærmåler, Blygrå lavspinner, Bølgemåler, Heggspinnmøll, Seljebuskmåler, Rognemåler, Hvitveislundmåler, Buskengmott, Brun oldenborre, Grå knoppvikler, Chnephasia sp., Rustbåndvikler og Olivenprydvikler. Av disse var tre; Rognebærmåler, Hvitveislundmåler og Chnepasia sp. nye for nattfellene på Landøy. Med dette har vi registrert hele 170 ulike arter i nattfellene på Landøy. Av artene var det flest av Grå knoppvikler, Barkmosemott, Blåbærmåler og Bjørketannspinner, noe som reflekterer naturtypen på stedet.
Økologisk er denne fangsten interessant fordi det er den første fellen vi har satt opp i et nordvendt, fuktigere miljø med eldre blandingsskog, myr og større mengder blåbærlyng. De to nye artene Rognebærmåler og Hvitveislundmåler, sammen med blant annet Bjørketannspinner, Kameltannspinner, Blåbærmåler, Seljebuskmåler og Heggspinnmøll gir denne fangsten et klart sterkere skogpreg enn mange av de tidligere Landøy-fangstene, der vi har konsentrert oss om åpnere og mer sørvendte områder som er, eller er i ferd med å bli, preget av kystlyngheibiologi.
Det blir interessant å få vite om og hvordan insektene vi samlet har betydning for pollinering på stedet. Om blåbærmåleren vet vi at larvene lever på blader av blåbærlyng og andre lyngplanter som mikkelsbær (blokkebær), men at pollineringen av disse plantene foregår langt tidligere på året og da mest med villbier, humler og blomsterfluer. Likevel regnes den voksne blåbærmåler sommerfuglen som en “tilfeldig og usystematisk” pollinator av de plantene som den henter nektar fra i tiden da den flyr. Kanskje vi får vite mer om dette fra de eksemplarene vi har sendt til labben fra fella i Langøysundet og andre lokaliteter på Landøy.
Nye blomsterprøver samlet og sendt til lab for eDNA analyse.
Sist i juli ble det også samlet blomsterhoder av to nye planter for å sende til eDNA-analyse. eDNA-analysen kan fortelle hvilke insekter som har satt genetiske spor i blomsten og pollinert denne. I denne omgang samlet vi blomster fra vivendel og klokkelyng. Selv om vivendel regnes som kvelds- og nattpollinert med de hvite blomstene og nydelige duften om kvelden og natten, så vi også pollinatorer i blomsten på dagtid. Klokkelyngen er det i teorien mange pollinatorer som besøker, men mye vind gjorde det vanskelig å få gransket det. Så vi venter på prøvesvarene.
Vindfullt i Engervika men likevel natteliv.
Engervika ligger i sjøkanten sørøst på Landøy. Selv om fellen i Engervika denne natten var satt ned i le for den sterke vestavinden, påvirket nok vinden flyforholdene og fangsten for nattinsekter som observerte lyset på avstand. Vi tror også den friske vinden bidro med mer frisk luft i fella og til at flere insekter slik slapp unna den tyngste bedøvelsesdunsten. De to siste rømmte da vi åpnet fella. Nattfella samlet likevel 9 identifiserte arter: Triangelbakkefly, Randmåler, Hagebåndfly, Bueskogmåler, Streket eikesmalmott, Viklere sp., Brun bakkemåler, Furubarkmåler og Gammafly.
Det er svært interessant at under ugunstige forhold og bare 9 arter, så var allikevel 3, altså tredjeparten, nye for samlingen på Landøy; Streket eikesmalmott, Furubarkmåler og Hagebåndfly. Dette viser at selve artsakkumuleringen i prøvene våre ikke har flatet ut fordi om værforhold og sesongutvikling kanskje i teorien kunne tilsi en avflating nå.
Randmåleren er en elegant nattsommerfugl som lever på løvtrær, slik som selje, osp, bjørk og hassel. I likhet med mange nattsommerfugler blir den omtalt som en “tilfeldig pollinator”, men forskerne begynner å få frem mer kunnskap om hva slike betyr i økosystemene. Rundt Engervika har det lenge vært ganske høy og tett skog. Et stort felt med sitkagran på naboeiendommen er fjernet de siste årene og vil bidra til et åpnere og mer mangfoldig kystlandskap der nattsommerfugler kan få flere næringskilder.
27 ulike arter fanget i håv i juli.
Det var veldig varmt, tørt og vindfullt da vi gjennomførte random walk med håver på Landøy 20. og 22. juli. De innsamlede artene var: Kileengfly, Flikfly, Stort engfly, Mørk jordhumle, Kystringvinge, Engringvinge, Beiteengmott, Rapssommerfugl, Tistelsommerfugl, Rhagonycha fulva, Maurgullbasse, Humlebille, Darwinveps, Hagebærmåler, Rappvinge, Lys jordhumle, Markhumle, Honningbie, Åkerhumle, Gråbrun markgresshoppe, Blygrå lavspinner, Stankelbein, Dinara ferina (Snylteflue), Vanlig markblomsterflue, Blek nebbmott, Okernebbmott, Årenebbmott. Totalt 27 arter. Av disse var bare 3 arter gjenfangst av arter vi fanget i mai. Det betyr at vi til sammen har fanget 36 dagaktive arter under de to håvfangstene. Av artene i juli var sommerfuglen Engringvinge den klart dominerende arten, en art som var svært tallrik på Landøy i tiden før og etter denne innsamlingen.
På grunn av den høye temperaturen var det få humler ute og fløy da innsamlingen ble gjort, og vi registrerte bare tre arter av humle. Det var flere typer små og større sommerfugler. De innsamlede insektene sendes til NINA for videre analyse av hva slags pollen disse har på seg og dermed hvilke planter de har besøkt.
Lysfella i Skuderøysa fanget hele 45 arter i lyngheia.
Lysfella sto natten mellom 21.-22. juli ute i lyngheia øst for Skuderøya, nær Kirkesteinen. For Bytterfly sin norske Living Lab lokalitet på Landøy er dette et interessant område, fordi det var det første feltet der den tette bestanden av fremmedarten bergfuru ble fjernet, de første i 2023 og resten i 2024. Og det er en skrinn og tørr kystlynghei i restaurering i sørkråning mot havet nedenfor.
Denne natten blåste det 7-8 sekundmeter, men lysfella ble trukket litt ned i le og lyste ut over et stort område. Der hadde de nattflyvende insektene tydeligvis samlet seg. Hele 45 ulike arter ble identifisert da vi åpnet fella på morgenen. Dette er foreløpig rekord for nattfelle på øya. Artene var: Bølgemåler, Blygrå lavspinner, Ospesvermer, Adelphocoris lineolatus, Blåbærmåler, Granbarkmåler, Kileengfly, Rødfrynset teglfly, Gressmarkfly, Hagelundfly, Smalvingemåler, Mørkt ringrutefly, Åkerjordfly, Amphipoea oculata (Flekketengelfly), Amphipoea (Kystengfly), Nicophorus investigator, Flekkengmåler, Blek nebbmott, Klippenebbmott, Røsslyngfly, Brun einerbarmåler, Praktfuruskuddsvikler, VIkler so. (ikke artssikker), Buskengmott, Okernebbmott, Amphipoea (Variabelt stengefly), Humlebolvokmott, Rognesmalmott, Lagria hirta, Rødlig strandengfly, Stort engfly, Brun bjørnespinner, Eikeglansvikler, Tørrfruktsmalmott, Olivenpraktvikler, Ypsolopha dentella, Tovinger, Phytocoris ulmi, Løvetannprydvikler, Gul båndvikler, Skogsnipeflue, Smalstreknebbmott, Skogmosemott og Junimosemott. Av disse var det flest av Røsslyngfly med 24 og Blygrå lavspinner med 11, de andre var det en eller få individer av. Dette er igjen en god indikator på biologisk mangfold. Her var det i motsetning til andre steder der nattfella har stått oppe forholdsvis lite variert mark, tørr nyryddet kystlynghei med enkelte lauvtrær og bartrær.
Av disse 45 artene i fella ved Skuderøysa-Kirkesteinen var 13 nye i nattfellene på Landøy. Totalt er vi nå oppe i 164 ulike arter i lysfellene. Det blit spennende å se om mangfoldet fortsetter å øke utover seinsommeren, og om Røsslyngfly blir enda mer tallrik. Det gjenstår å finne ut mer om hvilken rolle disse spiller som pollinatorer i økosystemet på øya. Insektene sendes til NINA for videre analyse.
Hele 43 ulike arter i lysfella i Sherrybakken.
Det virket helt utrolig det vi fant da vi åpnet lysfella som hadde stått i Sherrybakken i heia like øst for grenda på Landøy natten mellom 20. og 21. juli. Vi identifiserte hele 43 arter, en klar rekord på Landøy så langt. Sherrybakken har både tørr hei og våt myr, både åpent landskap og blandet skog med mye ulike lauvtrær. Dette kan bidra til å forklare hvorfor artsrikdommen i fella var så stor. Det var også en forholdsvis vindstille natt. Kanskje speiler mangfoldet også artenes og bestandenes utvikling gjennom sommersesongen. Det vil vi kanskje kunne se av seinere feller.
Artene vi identifiserte i lysfella i Sherrybakken var: Kjempebladmåler, Ospesvermer (se bilder av disse to i post nedenfor), Blygrå lavspinner, Ospebrannmåler, Bølgemåler, Røsslyngfly, Bjørketannspinner, Hvit sankthansmåler, Granbarkmåler, Heggspinnemøll, Randmåler, Amphipoea (muligens typen Flekkstengelfly), Sikksakktannspinner, Brun bakkemåler, Triangelbakkefly, Variabelt stengelfly, Randengmåler, Praktfuruskuddsvikler, Blek kålmott, Gresesmarkfly, Lyst ringrutefly, Gråbrunt viftefly, Ospehalvspinner, Grå einerbarmåler, Buskengmott, Krattrosevikler, Rognesmalmott, Carcina Querana, Gul båndvikler, Kysthalmmott, Rustrød rosevikler, Grå knopviker, Barmosemott, Skogmosemott, Tovinger, Kantplettbakkefly, Seljebuskmåler, Blek nebbmott, Buskengmott, Vandrekålmøll, Mompha subistringinella og Netelia. Også her var det kun en eller noe få individer av hver art. Unntaket var Blygrå lavspinner med 33 stykk, Ospebrannmåler med 10 og Røsslyngfly med 7.
Hele 18 av artene vi fanget i Sherrybakken denne natten var nye i fellene på Landøy. Da er vi oppe i 151 unike arter i nattfellene på Landøy så langt. Det gjenstår å finne ut mer om hvilken rolle disse spiller som pollinatorer i økosystemet på øya.
Ny sti gir bedre muligheter til å oppleve restaureringsprosessen.
Velforeningen på øya laget 16. juni en ny spektakulær sti. Stien går fra toppen av Lillevardsfjell, gjennom det tette gjengroingskrattet av einer, og sørover helt ned til sjøen til de områdene som er i restaurering til kystlynghei og der det ble laget en ny kyststi sommeren 2025. Den nye stien gir både fine tur- og friluftsopplevelser, for nå kan folk gå en rundløype og også ta seg et bad om de vil. Men rundturen gir også mulighet til selv å studere ulike faser av gjengroing og nyrydding i kystlyngheia, og hvordan dette preger planter og dyreliv. Det er helt utrolig at de frivilige, som laget denne stien på en dugnadsdag i velforeningen, med motorsager, krattryddere og greinsakser, klarte å komme seg gjennom dette tette og dype krattet. Og det endatil på sommerens varmeste dag. Det er allsidige og dyktige folk på Landøy.
Ny nattfellefangst i heia ovenfor Langfelthuset i syd.
Natten mellom 19. og 20. juli sto nattfella i den vestvendte tørre heia bak huset til Kari og Carl nær Sørstranda. Her ble det identifisert 21 arter. Disse var: Ospesvermer, Blygrå lavspinner, Kjempebladmåler, Røsslyngfly, Bølgemåler, Ospebrannmåler, Blåbærmåler, Svovelmåler, Sølvnebbmott, Junimosemott, Gråbrunt viftefly, Kysthalmmott, Brun bakkemåler, Lyst ringrutefly, Agnopterix angelicella, Bjørkeløvvikler, Amphiboea (Stengelfly), Årenebbmott, Gul båndvikler, Skogmosemott, Olivenprydvikler og Ospehalvspinner. Av disse var det flest av Røsslyngfly, som vi ikke fikk noe av tidlig på sommeren, og av Blygrå lavspinner som også er i markert økning i nattfellene. Dertil var det seks store Ospesvermere. Av disse var der fire arter vi ikke hadde registrert på Landøy før: Bølgemåler, Svovelmåler, Sølvnebbmott og Agnopterix angelicella. Da er vi oppe i 133 ulike arter i nattfellene på Landøy. Det gjenstår å finne ut av hvilken rolle disse spiller i pollinering i økosystemene her.
Ospesvermere, som tilhører gruppen tussmørkesvermere, er foreløpig de tørste sommerfuglene vi har observert i lysfellene på Landøy. Vingespennet er hele 72 – 92 mm, og den har kraftig kroppsbygning. Larvene lever på ospetrær, derav navnet. Dette går for å være den vanligste svermeren i Norge. Ospesvermeren er spektakulær, men går ikke for å være en pollinator eller oppsøke planter for føde. I følge eksisterende kunnskap går ospesvermeren for ikke å ta til seg næring i det hele tatt i voksen tilstand, men bare leve på den opplagrede næringen den samlet seg i kroppen da den var larve og spiste seg stor på ospetrær.
Nattfella i Revura syd ga hele 29 identifiserte arter.
Natten mellom 17. og 18. juli, sto nattfella på Landøy hos Kari og Bjørn Arild i Revura – Breivika. Her var det både lynghei og blandet løvskog, noe som preget artene i fella. Totalt identifiserte vi 29 ulike arter, og det var dertil flere små nattsvermende insekter som vi ikke klarte å identifisere. De identifiserte artene var: Blygrå lavsnpinner, Ospesvermer, Darwinveps(?), Løvskogmåler, Prakthalvspinner, Skogbarkmåler, Røsslyngfly, Målere (uspesifisert), Ospehalvspinner, Blåbærmåler, Gul sankthansmåler, Praktskyggevikler, Variabelt båndfly, Hasselbladvikler, Brun høstmåler, Eikeviklerfly, Dromedartannspinner, Kileengfly, Praktfurukveldsvikler, Heggspinnmøll, Rødfotet gjødselbille, Skogsnipeflue, Bjørkemåler, Kysthalmmott, Brun oldenbporre, Vinkelpraktvikler, Gul båndvikler, Bjørkeløvvikler og Vårflue. De fleste artene var det bare en eller få av, mens det var heolel 28 røsslyngfly og 34 Heggspinnemøll.
Av de identifiserte artene i nattfella i Revura syd var 12 arter helt nye for nattfellene på Landøy. Vi er altså oppe i hele 129 ulike arter i lysfellene. Det gjenstår å finne ut hvilken rolle dise spiller som pollinatorer i de ulike økosystemene på øya. For mer svar om dette venter i på lab-analysene fra NINA til vinteren.
Nye planter for pollinatorene i kystlyngheia.
En rekke tradisjonelle planter i kystlynghei har de siste to årene vist seg der hvor fremmedarter, einerkratt eller gammel død lyng er fjernet eller brent som ledd i Butterfly sin lyngheirestaurering. Se poster nedenfor fra 2026 og 2025 om flere slike. I juli 2026 dukket det opp flere felt med Firtann, en kystplante som i Norge bare er registrert på den ytterste kysten i sør mellom Grimstad og Sokndal. Firtann har mye søt nektar og tilrekker seg mange pollinatorer. Det er kjent at den er populær blant humler, men vi så også honningbier og ulike sommerfugler i plantene 15. juli. Dette er et godt eksempel på at når eineren ikke får dominere så mye som i de gjengrodde områdene, så dukker det opp planter som også støtter et bredere insekstliv.
Rome er en liljeplante som er typisk for næringsfattige kystmyrer. Den har ikke nektar å lokke pollinatorer med, men den tilbyr dem mye pollen. Vi så særlig humler og sommerfugler på denne enga midt i juli 2026. Det eksisterer også teorier om at Rome kan selvpolinere eller pollineres med regndråper. Ingen av dem vi snakket med kunne minnes å ha sett denne lille blomstrende myra sør for Lerkevann. Det er uklart for oss om den flotte Rome-blomstringen hadde noe med brenningen i området våren 2025 å gjøre, for vi fikk ikke så mye fyr på den våre myra. Eller, om sammenhengen er den at vi etter brenningen laget en fin kyststi gjennom området, og at vi nå derfor kan ferdes i området og få øye på de flotte blomstene. Rome er en omdiskutert plante i forhold til beiting, og regnes som giftig.
Steingjerdet i sørhellinga på Sjunefjell, 28 arter identifisert.
Natten mellom 14. og 15. juli ble nattfella satt i et nyryddet lyngheiområde på sørsiden av Sjunefjell, hos Elin og Øyvind, overfor det gamle steingjerdet som kom til syne da alt krattet ble fjernet av Steinar og Emil i 2025. Her var det liv! Hele 28 identifiserte arter, tangering av rekorden fra Rusket / Kalvehagen, som er like i nærheten. Av disse 28 var hele 16 arter som vi ikke tidligere hadde fanget i nattfellene, deriblant 3 veldig store ospesvermere.
De identifiserte artene var: Ospesvermer, Kystringvinge, Furumåler, Blåbærmåler, Ospebrannmåler, Brun høstmåler, Røsslyngfly, Blygrå lavspinner, Kystengfly, Grått pyramidefly, Gråbrunt viftefly, Triangelbakkefly, Gerssmarkfly, Carcina guerata, Lyst ringrutefly, Kileengfly, Kameltannspinner, Stort Engfly, Svart stråsekkspunner, Brun eikebarmåler, Bjørkemåler, Skogmosemott, Kysthalmmott, Marimjellemott. Stor fruktvikler, Gul båndvikler, Buskengmott, Heggspinnmøll. Av disse var 16 arter ikke tidligere registrert i nattfellene på Landøy denne sommeren. Dette betyr at det samlede antallet nattaktive arter er oppe i 117. Dertil inneholdt fellen også en del uidentifiserte mindre småmøll og knott. De identifiserte blir sendt til NINA sin lab for endelig identifisering og for å finne ut om det er pollen på dem, og i hvilken grad de er pollinatorer. Materialet vårt begynner å bli så stort at det skulle være et godt grunnlag for å vurdere betydningen av “the pollinatpors of the night”. – Og vi er foreløpig bare rundt halvveis i sesongen med nattfellene.
Tørken rammer revebjelle og kystbergknapp.
Heldigvis hadde vi samlet blomsterhoder av kystbergknapp, revebjelle og bjørnebærblomster og sendt til eDNA-analyse noen dager tidligere, for tørken og hetebølgen rammet flere planter hardt og. mange pollinerende. insekter, særlig humlene reduserte aktiviteten sin på de varme dagene. Da vi besøkte dette feltet av kystbergknapp 10. juli var det mange ulike sommerfugler der, som denne Argusblåvingen. Fem dager seinere, da vi skulle gjøre FIT-tellingen i kystbergknapp var både dette og de fleste andre feltene tørket helt ut. Denne planten vokser i åpne, grunne og tørre bersprekker og på fjell. Som sukkulent har den en viss beskyttelse mot tørke, men varmebølgen ble for tøff. Ikke et insekt viste seg da vi satt klar med FIT-skjemaet.
Her sees samme feltet som blomstret og krydde av sommerfugler fem dager tidligere. Også revebjellene og deres pollinatorer var preget av tørken og varmen. Vi observerte heller ikke et eneste insekt da vi skulle gjøre FIT-tellingen av dem, selv om vi hadde sett mye humler i revebjellene uka før. Heldigvis var det andre planter som pollinatorene kunne hente føden sin fra. Bjørnebærbuskene så ut til å klare seg ganske bra.
Planteprøver samlet i kystlyngheia.
Fokusplantene i kystlyngheia på Landøy er strandnellik, tiriltunge, blåbær, kystbergknapp, revebjelle, bjørnebær, vivendel, klokkelyng, røsslyng og eple. Disse plantene teller vi pollinatorer i og vi plukker også blomsterhoder og sender til eDNA-analyse hos NINA for å finne ut hvilke insekter som har bestøvet planten. I denne runden, 12. juli 2026, var det kystbergknapp, revebjelle og bjørnebærblomster som ble pukket for sending til lab.
Nattfelle i Nordstranda fanger 18 identifiserte arter.
I nordre del av Revura i Nordstranda er det typisk kystlynghei. Her fanget fella 18 identifiserte arter: Blygrå lavspinner, Årenebbmott, Rustrød rosevikler, Engprydvikler, Olivenprydvikler, Epleknoppvikler, Blåbærmåler, Furumåler, Buelinjet viftefly, Brun einerbarmåler, Gul buemåler, Røsslyngfly, Netelia, Gul eikevikler, Svart jordfly, Seljeløvvikler, Fjærmygg og Brun ospetannspinner. I tillegg inneholdt fella også 20 uidentifiserte knøtt.
Rekord i Rusket, 28 identifiserte arter i nattfelle.
Rusket ligger nordøst på Landøy. Her er det variert natur; både lynghei, tørr eng, våt eng, skog og skogkanter og noen hageblomster i hagen rundt huset. Til sammen stort plantemamangfold. Her satte vi også rekord i anntall arter i nattella. De registrerte artene var: Ospebrannmåler, Vinkelengmåler, Gulbrunt gressfly, Lyst ringrutefly, Røsslyngfly, Flekkengmåler, Bueskogmåler, Brun bakkemåler, Stankelbein, Blygrå larvespinner, Lyngheimåler, Ospetungemåler, Buskengmott, Ryllikfjærmåler, Seljeløvvikler, Rustrød rosevikler, Olivenprydvikler, Amphipoea, mørkt ringrutefloy, Stor fruktmåler, Mørkt ringrutefly, Brun einerbarmåler, Furubarmåler, Triangelbakkefly, Buskengmott, Årenebbmott, Vårflue, Lærbrun bladvikler og Rustbåndvikler. De fleste av disse var det bare en eller få eksemplarer av. Mens den Rustrød rosevikler var totalt 16 stykker. Denne lever som larve på bjørnebærbusker, blader og blomster. Vi det lite om den som eventuell polinator. Dertil var det også 30 uidentifiserte små knøtt i fella.
26 ulike identifiserte arter og over 320 uidentifiserte i nattfella.
Også denne felle bla satt i haven mellom grenda og lyngheia. Her er hva den fanget natten mellom 8. og 9. juli 2026: Hagebåndfly, Prygariae grandis, Løvskogmåler, Taggvingefly, Åkerjordfly, Blåbærmåler, Gressmarkfly, Røsslyngfly, Hvitkantglansfly, Hagelundfly, Skogteglfly, Gråbrunt viftefly, Sølvbunkefly, Vinkellengdemåler, Brun einerbærmåler, Oligia, Olivenprydvikler, Rustrød jordvikler, Brun oldenborre, Spraglet gråvikler, Årenebbmott, Sitronbikler, Epleglansvikler, Vårflue, Smellere og Grå knoppvikler. I tillegg inneholdt fella rundt 80 uidentifiderte små insekter og over 250 uidentifiserte knøtt. Det var for det meste bare en av hver art av de identifiserte insektene. Unntakene var særlig Årenebbmott med over 20, Epleglansvikler med 12, Grå knoppvikler med 5 og Røsslyngfly med 3.
Av de ientifiserte artene var et fem vi tidligere hadde fått i nattfella. Dette skulle bety at vi nå har registrert 88 ulike arter i nattfellene på Landøy. Merk det vi tidligere har skrevet om forbeholdet om siste ekspertanalyse av forvekslngsarter.
23 ulike identifiserte arter og 328 uidentifiserte i nattfella.
5. juli 2026, i pausen i VM-kampen mellom Norge og Brasil, som mange på Landøy fulgte sammen på storskjerm på Lokalet, da satte vi opp nattfella fordi vi så at det ble overskyet vær og dermed mørkere og at vinden løyet. Vi identifiserte 23 ulike arter i fellen morgenen etter og dertil hele 328 ulike små “knøtt” som vi ikke fikk identifisert. Her er noe av fangsten, klar for artsanalyse.
De artene vi klarte å identifisere var: Løvskogmåler, Teglrødt engfly, Lyst ringrutefly, Brun einerbarmåler, Seljetungemåler, Revebjelledvergmåler, Blygrå lavspinner, Nicroporus investigator, Bringebærteglfly, Småstankelbein, Skogsnipeflue, Båndmosemott, Epleglansvikler, Junimosemott, Brun høstmåler, Grå knoppvikler, Årenebbmott, Teliopsis diffinis, Tovinger, Drypmyza anilia, Dichrooscystius rufennis og Fjærmygg. Det var bare ett eller få eksemplarer av hver av disse. Av disse 23 identifiserte artene var fire arter de samme som dem som fikk i nattfella her en uke tidligere, altså sist i juni. Dertil var tre arter de samme som dem som gikk i nattfellene sist i mai (se nedenfor om fellene i mai og juni). Sammen med de ulike artene vi tidligere har funnet i nattfellene, skulle dette dermed utgjøre 67 ulike arter fanget i nattfellene på Landøy. Nattlivet på en øy ute på Skagerakskysten er mangfoldig.
Vi minner om at våre foreløpige artsidentifikasjoner, som er de vi presenterer her rett fra innsamlingene, er basert på artsdatabankens identifiseringsverktøy i kombinasjone med andre tilgjengelige nettsted og oppslagsverk. Det kan være noen feil i dem på forvekslingsarter. VI vil senere vil få en ekspert-gjennomgang av artene og pollenet de kan ha på seg fra gjennomgangen i Buttefly sine lab-undersøkelser hos NINA.
Revebjelledvergmåler ble fanget i nattfellen 5. juli. Denne arten fikk vi også i nattfella sist i mai. Larven til denne nattsommerfuglen lever på revebjelle og spiser knoppene på revebjelleplantene, arten er derfor sterkt knyttet til revebjelle. Selv om den voksne nattsommerfuglen nok pollinerer planten litt, så spiser altså larvene opp blomsterknoppene slik at de aldri åpner seg. Vi vet imidlertid ikke mye om revebjelledvergmåleren som pollinator, og så langt vi vet er humler revebjellens hovedpollinator. Revebjelle er en typisk plante som finnes i ytre kystsone i sør og vest, og som det finnes en del av på Landøy. Planten har også vokst frem igjen i områder der vi i Butterfly har ryddet eller brent, og den blomstret fint i månedskriftet juni-juli 2026. Revebjelle er en av fokusplantene vi studerer i kystlyngheia og dens betydning for pollinatorer. Revebjelle er giftig, så vær oppmerksom hvis du håndterer planten.
19 ulike arter i nattfeller sist i juni.
I St.Hans uken var nettene lyse, likevel forsøkte vi oss med nattfella som fanger nattflyvende insekter ved hjelp av lys. På to netter fanget vi 19 ulike arter men bare en eller få av hver art: Prydmosemott, Åremosemott, Olivenprydvikler, Grå knoppvikler, Løvetannprydvikler, Cnepasia Curtis, Fjærmygg, Seltannspinner, Tovinger, Mindre bånndmetallfly, Junimosett, Barkmosett, Marmorflatvikler, Hagerosevikler, Vårflue, Vandrekålmøll, Nicroporus humator, Stenophylax permistus, Limnephilus sparsis. Av disse var det 6 arter som var samme som dem vi fanget i nattfella en måned tidligere. De andre 13 artene var nye. Dette skulle bety at vi at vi på fire netter totalt har fanger 51 ulike arter i nattfeller, basert på vår identifisering. Vi minner om at vi senere vil få en ekspert-gjennomgang av artene og pollenet de kan ha på seg fra gjennomgangen i Buttefly sine lab-undersøkelser hos NINA.
Over 700 insektsbesøk i tiriltunga i Sørstranda.
Det ble talt insektsbesøk i tiriltungen i Sørstranda 25. og 28. juni 2026. Det var varme og solfylte dager. Totalt registrerte vi litt over 700 besøk av pollinerenede insekter på to timer. Her talte vi besøk i blomsterstanden, ikke i individuelle blomster, som selvfølgelig var mange flere men umulige å observere. Av disse var 341 ulike typer humler, 348 var honningbier, 5 blomsterfluer, 5 andre villbier og 3 sommerfuglbesøk av en blåvinge vi tror er tiriltungeblåvinge.
Blomsterhoder av tiriltunge blir også sendt til eDNA-analyse for å få vite om det er andre pollinatorer også i disse blomstene, for eksempel om natten.
764 insektsbesøk i strandnelliken i Sørstranda.
7. juni kl 14:20 til 16:20 talte vi besøk av insekter i et felt med strandnellik i Sørstranda på Landøy. Det er en del av FIT-tellingene vi gjør av fokusplantene i Butterfly. På denne tiden registrerte vi 728 blomsterbesøk av honningbier, 23 besøk av humler, 2 møll og en flue. Strandnellik har mange små blomster stående sammen i sine karakteristiske blomsterstander. Vi talte besøk av insekt for hver blomsterstand, så insektet har selvfølgelig besøkt langt flere individuelle små blomster i hver blomsterstand, “nellik”. Et insekt besøkte ofte mange blomsterhoder. Andre honningbier og humler fløy samtidig på andre arter som blomstret innimellom strandnelliken, slike som hvitkløver, rødkløver og tiriltunge, men vi observerte ingen av disse pollinatorene som fløy mellom artene. Strandnelliken i Sørstranda er i alle fall blitt godt pollinert. Den er en ikonisk plante langs Sørlandskysten og vi håper å se den i den nyryddede kystlyngheia også.
Samling for alle de norske Living Lab lokalitetene for å diskutere erfaringer og resultater.
5.-7. juni 2026 var det samlet 25 deltakere fra de fire norske Living Lab lokalitetene; Rodeløkken, Kongsgård, Landøy og Grødaland, for å dele foreløpige resultater og erfaringer med innhenting av data på pollinatorer og planter i felten. Fredag og søndag var samlingen i Kongsgård kolonihager for deltakerne fra kolonihagene og lørdag var det samling for alle på delakerne Landøy. Første del av møtet ble holdt i skolehuset. Etter gjennomgang av resultater fra håvfangst, FIT-tellinger, nattfeller, dagfeller og hvilke blomster som var sendt til eDNA-analyser, var det befaring i lyngheirestaureringsfeltet og ellers på øya. Til sist var det middag og festlig lag på Lokalet på Landøy.
I alle lokalitetene skal vi gjennom nye FIT-tellinger, nattfeller, blomsterhode-innsamlinger og “random walks” med håv både midtsommers i juni-juli og sensommers i august. Ved å samles og diskutere erfaringer blir arbeidet interessant og effektivt og vi får dele hverandres refleksjoner og perspektiver.
Never mind the trap….
Det var ingen fangst i de fire vingefellene vi hadde oppe 30. mai. Samme erfaringen ble gjort i Rodeløkken og i Kongsgård et par dager tidligere. Vi tror det skyldes overflod av attraktive blomster i kystlynghei, enger og hager som gjorde at pollinatorene ikke vurderte å nærme seg fella. Det var stor pollinatoraktivitet i mange ulike blomsterplanter denne dagen, som i dette kastanjetreet og i villblomster i lunere østvendte skråninger på øya. Dette lover jo egentlig bra for pollinatorene hvis de outsmarter plastfellene ….
Andre nattfelle, i Rusket, fanget 13 arter.
I nattfellen i Rusket fikk vi noen like insekter med nattfellen dagen før i kjøkkenhagen ved Landøy 87. Men det var enda flere som var forskjellige, og det er gøy. De vi fanget i nattfella i Rusket var: Kastanjeoldenborre, Darwinveps, Punkttigerspinner, Hagelundfly, Revebjelledvergmåler, Stor vedsmeller, Grå kvistvikler, Vivendelvikler, Røsslyngsigdvikler, Bjørkemåler, Fjærmygg, Sørgemygg og 28 uidentifiserte små tovinger. Det blir interessant å finne ut mer om hvilken rolle disse spiller i pollinering.
Flere av nattsommerfuglene vi fanget var veldig interesante og vakre å studere på nært hold, slik som denne Punkttigerspinneren som gikk i nattfellen i Rusket sist i mai. Denne flyr i mai, juni og juli og I larvestadiet er den brun og langhåret, og derfor gruppert i en gruppe kalt “bjørnespinnere” basert på larvens utseende. Disse gnager på lauvtrær og urter som brennesle, bjørnebær og løvetann og overvintrer som puppe på bakken før den klekkes til neste år. Punkttigerspinneren har karakteristiske forsvarsmekanismer; når den føler seg truet spiler den død og skiller ut en illeluktende væske for å avskrekke fiender.
Punkttigerspinneren blir gjerne kalt en “tilfeldig pollinator” av lyse blomster om natten. Kanskje dette med “tilfeldig” er fordi vi egentlig ikke vet så mye om de nattaktive pollinatorene, bare at de antageligvis er betydelig undervurdert. Denne er sendt til labben som kanskje finner pollen på den som kan fortelle oss mer om hvilke planter den besøkte før den gikk i lysfella.
Fanging med insektshåver i mai.
I Butterfly undersøker vi polinatorer og pollinering gjennom ulike metoder. Den morsomste er såkalt “random walk” med insekthåv. Her skal deltakerne fange aktivt det de finner på totalt to timer effektiv samlet fanging. Når flere deltar blir det kortere tid på hver. Her var vi 12 stykker som byttet på seks håver og på å speide og putte insektene i tuber. Fordi det blåste rundt 10 sekundmeter vestavind denne dagen, var pollinatorene stort sett aktive på steder med le, som de østvendte skråningene i Kalvehagen og Rusket. Flott insats. Vi fanget 27 pollinatorer fordelt på 12 arter. Disse var: Rapssommerfugl, Aurorasommerfugl, Sitronsommerfugl, Åkerhumle, Hårgullbasse, Honningbie, Løvtreløper, Metallsmeller, Lundblåhjort, Nepebladveps og Olivenprydvikler. Dertil en flue. Vi observerte andre sommerfugler og humler som var raskere enn oss og vi ikke fikk tak i, og det var sikkert mange mindre insekter som var vanskelig å få øye på i vinden. Her er litt info om hovedgruppene vi fant:
Rapssommerfuglen er blant de vanligste sommerfuglene i Norge oog vi fanget seks stykker. Den tilhører typen hvitvinger og har tydelige årer på vingene. Den regnes ikke som skadedyr, slik noen kålsommerfugler gjør. Den er dagaktiv og liker seg i lune bakker, enger og skogkanter, har en fagrete flukt og flyr oftest korte turer fra blomst til blomst. Den sees fra april ti september. Rapssommerfuglen har en lang sugesnabel som er rullet opp i en spiral. Med snabelen den kan den suge nektar også fra dype blomster. Den pollinerer en rekke arter av ville blomster og hageplanter.
Alle de tre aurorasommerfuglene vi fanget var hunner, som er ulike hannene i farger. Også disse har lange sugesnabler og bestøver mange ulike blomster. De flyr ganske liknende rapssommerfuglene og er aktive fra mai til midten av juli og de er da ganske vanlige, å se også ved strender.
Også de tre sitronsommerfuglene vi fant har lang sugesnabel og bestøver mange ulike blomster, også dype. Arten er ganske hardfør og kan seees på vingene fra april til september og kan derfor være både blant de første vi ser om våren og de siste om høsten. Denne sommerfuglen liker også lune enger, skogkanter og skråninger, og foretrekker slike steder med litt fuktighet, noe det tydelig var der vi fanget denne dagen. Også larven til sitronsommerfuglen er ganske hardfør og denne går for å være blant de lengstlevende sommerfuglene i Norge, opptil 13 måneder. Den legger eggene sine på trollhegg eller geitved. På Landøy er det trollheggen som er vanligst, men det er. også geitved på øya, deriblant i Rusket. Det betyr at vi må ta vare på trollhegg om vi vil ta vare på sitronsommerfuglen og ikke bare tenke at slike planter er “kratt” som må ryddes.
Den humlen vi klarte å fange fire stykker av var åkerhumle, forholdsvis små individer. Åkerhumle er blant de aller vanligste humlene og de er også de største generalistene, det vil si at de flyr på og henter mat fra et stort antall blomsterarter. Åkerhumla er hardfør og flyr ofte også i overskyet vær og vind, vind er det jo ofte langs kysten. De kan ha litt variasjon i utseendet. Bolet ligger ofte oppå bakken, gjerne i gamle musebol. Det må vi ta hensyn til om vi vil bevare åkerhumle, som gjøre mye nytte for seg. De vi fanget denne dagen fløy lavt over bakken. Det fløy større humler høyere og raskere, men de fikk vi ikke tak i.
Første innsamling av blomsterhoder på Landøy.
Gjennom sesongen skal det samles blomster fra ti forskjelige utvalgte plantearter til analyse i laboratoriet til NINA. Gjennom eDNA-analyse av blomstene kan en finne generiske spor fra de pollinatorene som har besøkt og pollinert blomsten og slik få vite hvem de reelle pollinatorene faktisk er og hvor mange pollinatorer som bidrar til å bestøve hver blomst. De tre første som ble samlet inn på Landøy var strandnellik i Kalvehaven og i Sørstranda, blåbær i Rusket og i Nordstranda og epleblomster i tre ulike hager midt i grenda på øya. Det siste for å kunne sammenlikne med de to kolonihagene i den norske Living Labben som også undersøker pollinatorer i epleblomster. Du kan lese mer om de andre fokusplantene , innsamlingen og insekttellingen i disse under de andre lokalitetene Rodeløkken kolonihager og Kongsgård kolonihager.
Første nattfelle fanger 18 ulike arter sist i mai.
Natten 28.-29. mai hadde vi oppe den første nattfella nede i grenda på Landøy 87. Den fanget godt og totalt 18 ulike arter. Blant disse var: kastanjeoldenborre, dromedartannspinner, gammafly, nicropohrus humator, rosa båndmåler, C-tegnet bakkefly, lyngdvergmåler, tannmåler, furumåler, bjørkemåler, skogdvergmåler, strekdvergmåler, småvingemåler, darwinveps, smalstreknebbmott, grå bladvikler, tovinger, vandrekålmøll og sørgemygg. Vi vil sirkulere nattfella på ulike områder for å får erfaring med artsovergangene grend – skog – lynghei. Nytt resultat fra neste nattfelle kommer.
Terrengbrenningen må utsettes på grunn av snøvær.
Det var mobilisert stort for våren brenning med to alternative datoer for å sikre godt brennevær. Den første datoen, 21. mars, var bakken klissvåt etter en lang våt og kald vinter, så den ble besluttet utsatt. Plan B var å brenne 11. april. Da var ikke bare bakken våt; all vegetasjonen over bakken var gjennomvåt og det var falt fem centimeter snø i Mandal dagen før. Brenningen kunne derfor ikke gjennomføres før brenneforbudet 15. april. Vi håper å kunne gjøre det til neste vår.
Vått og vindfullt vintervær gjør bålbrenning av greinhaugene umulig.
Landøy-folk mener vinteren 2025-2026 var den dårligste vinteren på lenge for å gjøre vinterarbeid på øya. Bålene var søkkvåte og det lå snø i nesten to måneder. Det tørkert ikke opp på våren heller, og hele bål brenneperioden frem til 15 april gikk uten gunstig vær.
Høstens dugnader pågikk fra august til oktober.
Siden vi startet opp arbeidet med å rydde frem kystlyngheien i 2024 har det vært felt og ryddet omkring 1300 stammer av hovedsakelig den fremmedarten bergfuru av ulike sorter som ble plantet omkring 1960, sitkagran og andre trær. Dertil er det saget ned utrolig mye eierkratt, med motorsag, ryddesag og greinsaks. I tillegg til de store stablene med stokker var det i oktober 2025 samlet hele 29 store bål (over 3 meter) og 10 mindre bål med greiner fra årets rydding. Planen er å brenne dette i løpet av vintersesongen, når forholdene er gunstige og trygge.
Rydding av ny kyststi gjennom restaureringsfeltet
Torsdag 17. juli var den store dugnadsdagen på Landøy. Da ryddet frivillige en ny kyststi gjennom området som restaureres til lynghei slik at det er lettere å komme frem i området. Med den nye stien kan flere i ta området i bruk og komme frem nye til badeplasser og utsiktspunkter på øya. Disse stedene har vært utilgjengelige i flere tiår. Bildet viser deltakere i dugnaden for Landøy og Udøy vel som ryddet stien med mototsager, krattkuttere og greinsakser.
Humlesafari for barn og familier, juli 2025.
Mandag 14. juli ble det holdt humlesafari på Landøy i samarbeid med Inger Kristine Volden i La humla suse. 21 barn og voksne deltok. Det var veldig varmt denne dagen, så de fleste av de mange humlene på øya holdt seg i ro i skyggen, mens biene og noen sommerfugler var aktive.
Avtaler med felleverter, juni 2025.
Alle Butterfly sine Living Laber og hver av de norske lokalitetene skal ha fem stasjoner med feller med minimum 100 meters mellomrom. Deltakerne som ble spurt sa ja med en gang til å være felleverter.
Nye kystplanter spirer etter rydding og brenning i mars.
I juni 2025 var det allerede kommet opp flere nye planter i områder som ble brent eller ryddet med sag gjennom høst og vinterhalvåret 2024-2025, deriblant flekkmarihånd og kystbergknapp i brenneområdet og vivendel, kystasal, tepperot og strandsmelle i områder ryddet med motorsag og ryddesag.
Fjerning av svartelistet parkslirekne.
Parkslirekne er en invaderende at som er svært vanskelig å bli kvitt. En tett bestand sto ved inngangen til restaureringsområdet. Masse måtte samles og dekkes til med tykk duk og ny masse legges på toppen. Dreneringsrør måtte legges inn for at folk skulle komme forbi og nytt dekke ikke skulle vaskes vekk. I Living Labben på Landøy er det stort sett familier med medlemmer i alle aldere som er med. Sterke Landøy-jenter hjalp til med å bære rør.
Sauer skal pleie landskapet i Breivika, mai 2025.
Kontrollert beiting av sau kan bidra til å få bort gjenvekst av kratt etter rydding. Disse går med Nofence løsning på et begrenset område. Både grunneiere, Kari og Bjørn Arild, og saueeierne, Steinar og Emil, deltar i Butterfly sin LIving Lab på Landøy.
Brennefest for alle deltakerne på Lokalet, mars 2025.
Etter en dag med brenning og slukking var Lokalet på Landøy duket til fest. Lokalet ble bygget i 1919 for alle foreninger på øya. Det er i de siste årene omfattende restaurert av frivillige i regi av Landøy og Udøy vel. Det sosial er viktig når en skal gjøre viktige ting sammen, så det må festes og feire fremskrittene og frivilligheten.
Terrengbrenning på Landøy sammen med brannvesenet.
Brannvesenet og frivillige gjennomførte terrengbrenning på Landøy området vest for der skogen var felt. Området forvaltes av naturforvalteren i Lindesnes kommune som også er del av det store Butterfly prosjektet sin End-User Group, og får del i resultatene fra hele Europa og alle Living Labbene i prosjektet. Brannsør brukte brenningen på Landøy som øvelse for sine folk og delte kunnskapene sine med de frivillige.
Aktiviteten ble dekket i lokale og nasjonale medier med flotte filmer og foto og intervjuer med frivillige og brannfolk som deltok.
NRK Dagsrevyen, (ca 12 minutter uti sendingen).
Det ble arrangert stort lyngheibrennekurs på Lindesnes tidlig i mars. 15 frivillige fra Landøy deltok. Teoridelen, som ble holdt i fjellhallen på LIndesnes fyr, var veldig læerrik og spennende, men selve den praktiske brenningen måtte avlyses på grunn av for vått terreng. Deltakerne i Bytterfly sin Living Lab fikk derimot praktisert på Landøy. noen uker seinere. Her er to av dem, Marit og Trulte, i sving på brennedagen..
De store ryddebålene på Kirkesteinsheia brennes.
Totalt 500 trestammer i tette bestander av fremmedartene bergfuru og sitkagran, og store mengder einer, ble saget ned sommeren og høsten 2024. Trærne var mellom 6 og 12 meter høye og hadde stor greinmasse. Ryddingen og brenningen av greiner var et omfattende arbeid. De første bålene ble tent i oktober 2024 og i januar og februar 2025 ble de største bålene på Kirkesteinsheia brent. Landskapet har fått en helt annenn karakter. Her var det sommeren 2024 tett skog og en kunne ikke se sjøen. Alt arbeidet er gjort av frivillige i Butterfly-prosjektet på Landøy.
Sommerkafe med informasjonsmøte om Butterfly og og fjerning av de første einerene i prosjektet, juli 2024.
På Landøy holdes det sommerkafeer på skolehuset hver lørdag i juli. Ofte har de et tema som angår samfunnet på øyene og opptar dem som holder til der. I juli 2024 ble det informert om Butterfly Living Lab en på en av kafeene, slik at de som ønsket å delta kunne få anledning til å melde seg og andre kunne få vite om det store prosjektet. Tema var å ta opp kampen mot store problemer og erfare at det nytter. I den anledning utfordret vi barna på Landøy-Udøy til å fjerne en einer som var “større enn meg selv” på Sjunefjellet, rett bak skolehuset. Barna satte opp en plakat med navn, alder og dato for å kunne observere hvilke nye planter som kom opp der eieren sto. Alle som klarte det fikk is, kake og drikke på kafeen. Der Sofia fjernet en stor einer med greinsaks i juli 2024, vokste det i juni 2025 vivendel og firtann.