Månedens plante juni 2026: Heiblåfjær.
Heiblåfjær er en ca 10 cm høy flerårig plante som hører hjemme på sure bergartslokaliteter i kystlynghei. Den er amfi-atlantisk, det vil si at den vokser på kystene omkring Atlanterhavet. Planten kunne knapt observeres på Landøy før brenningen og krattryddingen av einer og gammel lyng i 2025. Tidlig i juni 2026 blomstret heiblåfjær mange steder innimellom det brente einerkrattet fordi den nå igjen fikk lys etter flere tiår i mørke under eineren. Heiblåfjær er en karakteristisk plante i klassisk kystlynghei. Planten bestøves av bier, humler og noen andre insekter, og det betyr at disse artene kan hente pollen og nektar i heiblåfjær. Denne planten dufter ikke og bruker kun den fine blåfargen til å tiltrekke seg pollinatorer. Etter pollinering setter planten frø som særlig spres med maur til andre steder i nærheten. Det blir spennende å følge den videre utbredelsen av Heiblåfjær i området som restaureres.
Månedens plante mai 2026: Strandnellik.
Strandnellik, noen steder kalt Fjærekoll, er en av de mest ikoniske strandplantene langs det meste av norskekysten. Planten kalles amfi-atlantisk fordi den finnes langs de europeiske og amerikanske kystene ut mot Atlanterhavet. Dens opprinnelige voksesteder er på strender, strandenger, svaberg og bergsprekker nær sjøen, og særlig i ytre skjærgård, der den en eksponert for vind og salt luft eller sprøyt fra havet. Strandnellik er kommuneblomsten til Kristiansand kommune. Strandnellik har hovedblomstringen i mai og juni, men kan også komme med blomster senere gjennom sommeren helt til september. Strandnellik er selvfertil, for å motvirke innavl, og må ha overført pollen fra en annen blomst for å bli pollinert og sette frø. Det gjør den så og si helt avhengig av pollinatorer, selv om noe vindbestøving nok også kan forekomme. Sammen med den lysende fargen trekker plantene til seg insekter gjennom en søt blomsterduft og nektar, og de besøkes av humler, sommerfugler, villbier, honningbier, sommerfugler, blomsterfluer, biller og en rekke andre pollinatorer, kanskje også nattsvermere? Butterfly-prosjektet vil kanskje finne mer ut av det. Planten tilbyr pollinatorene både nektar og pollen. Etter pollineringen setter den små sorte frø og ved god pollinering er hele blomsterstanden full. Strandnellik trenger mye lys og åpen vokseplass. Det er en av de første plantene som forsvinner når kystområder blir gjengrodd av trær, eller overgrodd av gammel lyng og einer. Den trives i karrig jordsmonn og taper i konkurransen når enger blir gjødslet. Vi håper restaurering av kystlyngheien vil gi strandnellik bedre levekår.
Månedens plante april 2026: Blåstjerne, Scilla.
Blåstjerne, Scilla, finnes noen steder i hagene på Landøy. Når den blomstrer i april og og det er godt flyvær blir plantene flittig besøkt av ulike bier, humler og honningbier og en og annen sommerfugl. For mange pollinatorer er det her ute i havgapet enklere å bevege seg lavt over bakken på steder der vinden ikke får like godt tak. Scilla sprer seg med løk- og frøformering. Planten setter rikelig med frø etter pollinering av insekter. Frøene faller oftest ned nær morplanten, slik at Scilla danner tepper på steder der den trives i hagene. Scilla hører ikke hjemme i kystlynghei eller annen utmark, og de som har planten i hagene sine må være nøye med å ikke bidra til å spre den i utmark, der den kan fortrenge andre planter som hører hjemme der. For pollinerende insekter er grensene mellom innmark og utmark ikke klare, og mosaikker av hager og utmark kan, særlig langs kysten gi mer robust mattilgang gjennom året for pollinatorer.
Månedens plante mars 2026: Krokus.
Krokus er en av de aller viktigste vårblomstene for pollinerende. insekter og tilbyr både energirik nektar og proteinrik pollen. Begge deler trengs for å bygge opp nye insektsamfunn etter en lang vinter. Å plante krokus i hager og plener er noe av det beste en kan gjøre for pollinerende insekter og vil hjelpe insekter som både hovedsakelig lever i hageområder og i utmark langs kysten, som kystlyngheier av uik kvalitet. Botanisk krokus formerer seg både ved å sette knoller og å sette frø. Pollineringen og frøsettingen er viktige for den genetiske utvekslingen og for utviklingen av sunne og levedyktige plantebestander over tid. Det er særlig humler og enkelte honinngbier som sees i krokusen på varme, vindstille vårdager.
Månedens plante august 2025: Røsslyng.
Røsslyng er ofte hovedplanten i velholdte lyngheier, og den rosa-lilla fargen på de mange blomstene preger helt lyngheilandskapene i august. Oftest måles kvaiteten på lyngheia på kvaliteten på røsslyngplantene, og brenne- og skjøtselsyklusene tar ofte utgangspunkt i vektsfasene og tilstanden på røsslyngen. Ung røsslyng har bra beiteverdi for skogsdyr og husdyr og gir godt med nektar til ville pollinatorer. Mens gammel røsslyng gir dårlig beite og mindre rektar for insektene. Gammel røsslyng blir ofte tørr og vedete, og det vokser gjerne inn mye einer i områder med gammel og grov lyng. Slike terreng av gammel røsslyng og mye einer er særlig farlige for terrengbrann som lett og raskt kan spre seg i slikt tørt kratt. Røsslyng er også en viktig plante for birøkt over hele Europa, både ved kysten og lenger opp i fjellet. Ekstra viktig er planten for mange ville pollinatorer som må hente all sin vinternæring fra det landskapet de lever i. Både dagaktive insekter og nattaktive insekter ser ut til å hente føde hos røsslyng. Butterfly sine plante- og insektinnsamlinger i 2026 vil forhåpentligvis fortelle oss mer om det.
Etter pollinering setter røsslyngen store mengder ørsmå frø som spres med vind eller av maur eller faller ned i jord og moselag. Når terrenget blir brent og mosen svis av, aktiveres denne frøbanken i jorda samtidig som det kommer mer lys til og frøene da kan spire til nye lyngplanter. Arbeidet for å bevare og skjøtte store flotte lyngheier langs kystene er helt avhengig av pollinerende insekter, og pollinerende insekter i kystlandskap er avhengig av store nektarplanter som røpsslyng. Selv om røsslyng også kan spre seg vegetativt, ved at greiner slår rot eller rotskudd vokser ut, er formeringen gjennom pollinering og frø hovedtypen, og frøformering er helt avgjørende for å få bra genetisk mangfold og livskraft hos denne hovedplanten i norske kystlyngheier.
Månedens plante juli 2025: Klokkelyng.
Klokkelyng er en typisk kystplante og vanlig i de atlantiske kystlyngheiene i vestre Europa. I Norge er den litt mindre vanlig, og vanligst på Vestlandet. Den krever sur jord for å trives. Det er fylkes-blomsten for Rogaland. Klokkelyng finnes på åpne og fuktige partier på områder som hqar vært gamle lyngheier på Landøy. Vi kan vente at klokkelyngplanter vil ha særlig utbytte av treryddingen og krattbrenningen vi utfører. Den spirer raskt tilbake etter brenning og er ofte tilbake i blomstring etter to år. Klokkelyng har bra med nektar og pollen til insektene i lyngheiområder og starter ofte blomstringen 2 uker før røsslyngen, noe som er særlig verdifullt fordi juli ofte er en mindre blomsterrik periode i lyngheiområder, mens insektbestandene er større og trenger tilgang på mye næring. Klokkelyng spres i hovedsak gjennom pollinering og setting av frø. Frøene er ørsmå og lete og spres med vinden eller faller ned på bakken. Frøene trenger lys for å spire og spirer derfor svært villig etter terrengbrenning. Med lite pollinatorer og lite skjødsel av lyngheiene vil klokkelyng vare en plante i tilbakegang. Klokkelyng kan også spres gjennom rotskudd, men. også disse trenger lys og åpen vegetasjon for å vokse frem til nye planter.
Månedens plante juni 2024: Flekkmarihånd.
Flekkmarihånd er Norges vanligste orkide. Det er ikke en kraftig vekst og den blir fort overgrodd der landskapet gror igjen, for eksempel av tett einerkratt. På bilde sees flekkmarihånd på Landøy som kom opp og blomstret i juni 2025 på et felt som var svidd i Butterfly sin terrengbrenning i mars 2025. Her vokste det einer og gammel grov lyng tidligere og en kan se svarte, svidde greiner omkring. Orkideen fikk plutselig lys da krattet ble svidd av. Flekkmarihånd trenger blomstring og pollinering for å formere seg, men planten har ikke nektar å lokke pollinatorene med. Planten reklamerer derfor sterkt med fargerikt og dramstisk utseende for å lokke pollinatorer til å tro at det er nektar å finne. Det er derfor ofte uerfarne insekter som lar seg lure og planten er avhengig av å ikke være for tallrik på hvert sted for at strategien skal lykkes. Hovedpollinatorene så langt ute i havgapet er humler som best klarer å fly og holde varmen i vinden.