Humlefest i oregano.

Oregano er en av fokusplantene i Kongsgård kolonihager. Blomsterhoder av oregano ble proukket og sendt til eDNA-analyse i labben til NINA. Deretter ble det gjort FIT-tellinger i ulike oreganobedd den 24. og den 29. juli. Her var det travelt! Oppsummeringene fra de ulike tellerne; Elisabeth, Jane, Tordis og Lisbet viste hele 1894 sikre bestøvningsbesøk av humler og minst tre ulike humlearter. 14 sikre besøk av sommerfugler, derav sitronsommerfugl og kålsommerfugl og to av veps. Oregano er tydeligvis en viktig og attraktiv plante for humlene. Interessant at honningbiene i området tydeligvis har valgt andre planter å trekke på i denne perioden.
30 ulike arter i nattfella i Kongsgård.

Hele 30 ulike arter gikk i nattfella i Kongsgård natten mellom 23. og 24. juli. Det er ny rekord for nattfelle i hagen. Ressursgruppen gikk systematisk til verks for å identifisere de ulike artene sammen.

systematisk “Kongsgård style”. Foto: Barbro Vigebo Endresen.
Resultatet av artsanalysen som ble gjort i Kongsgård var: Sumpfly, Åkerjordfly, Gammafly, Lyst ringrutefly, Svermer (sp), Gulbrunt engfly, Fiolett nellikfly, Nattfly, Gressmarkfly, Gulløye, Vårflue, Gul skyggevikler, Heggspinnmøll, Husflue (?), Stankelbein, Eikeglansvikler, Hårskyggebille, Grå knoppvikler, Burotstengelvikler, Gransmalmott, Flekksnipeflue, Tørrfruktsmalmott, Klesmøll, Flue (uspes), Hagetege, Epleknoppvikler, Granknivvikler, Frømøll og Barvikler.
Av disse var hele 25 arter nye for Kongsgård kolonihager og viser at hvilke nattflyvende insektene som flyr i hagen har endret betydelig siden de forrige nattfellefangstene. Disse insektene blir sendt til lab for nærmere analyse for artbestemmelse og eventuell pollen.
Fin fangst i nattfella.

Nattfella i Kongsgård kolonihager ble kvelden 3. juli satt opp hos hageeiere øst i hagen, der det var mindre vind. Denne ga fin fangst. Den foreløpige analysen av artene ble gjort av Jane og Astrid og var som følger: Gressfly, Hagefly, Kantplettbakkefly, Lyst ringrutefly, Rustfly, Brunt viftefly, Gul rosevikler, Graveveps, Lærbrun bladvikler, Vårfluer, Klistermøll, Perikumvikler, Orekveldvikler, Tistelengvikler, Buskdanseflue, Kålmøll, Furukveldvikler, Målere, Viklere, Nebbmøll. Av disse var det flest av arten kålmøll som lever som larver på kålplantene på Kongsgård. Disse insektene blir sendt til lab for nærmere analyse for artbestemmelse og eventuell pollen.
Håvfanging ga 79 insekter på vindfull dag.

Det blåste 10 sekundmeter nordvest med 15 sekundmeter i kastene på ettermiddagen 3. juni 2026. Likevel var det mange pollinatorer i aksjon i kolonihagen. Hageanlegget ligger i le for det meste av vinden, selv om den godt kunne merkes. Sommerfuglene, med større vindfang, holdt en lav profil, men humler er ofte sterke i vind, og humler og honningbier og mindre insekter de var det mange av. Rundt halvparten av pollinatorene vi fanget var derfor humler av ulike arter. I motsetning til den passive fellefangsten, der pollinatorene kommer til fellen, er metoden “random walk” med håv, en aktiv fangstmetode, der deltakerne aktivt oppsøker og fanger de flygende insektene. Vi bruker to timer aktiv fanging, deretter får de dagaktive pollinatorene fred i syv uker. Opptellingen viste en fangst på 79 individer på to timer rundt omkring i særlig den nord-østlige delen av kolonhagen som lå mest i le for vinden.
Den første artsanalysen er klar. Totalt 19 identifiserte arter or 13 uidentifiserte små knøtt. De identifiserte var: Lys jordhumle, Steinhumle, Honningbie, Fredløsbie, Åkerhumle, Vanlig narcissflue, Praktsandbie, Oberea oculata, Mørk jordhumle, Blåklokkebie (?), Hvit glassvingeblomsterflye, Grønnbreitege, Hasselsmeller, Vanlig mrkblomsterflye, Maskebier, Rhagynycha fulva, Gullveps, Veps og Jordbiie. Av disse var det flest individer av Steinhumle med 18, Honningbie med 11 og Lys jordhumle med 9. Merk at det også ble gjort en tioleggsfnging noen dager seinere som ikke er analysert enda og som også viol komme her?
Insektene vil bli sendt til lab for mer spesialisert artsanalyse og analyse av pollenet som viser hvilke planter de har pollinert. Denne siste analysen vi komme utover høsten.
Travle tider i timian.

Dette var tidenes travleste telling så langt i Kongsgård kolonihager, i et fantastisk flott stort bedd kantet med sitrontimian. Pollinatoraktiviteten i timian denne flotte St. Hans-dagen satte virkelig insekts-tellerne på prøve, til tross for at vi talte besøk i hele blomsterstander og ikke i individuelle blomster. I motsetning til peonene, som vi talte tidligere på dagen og der vi så og si bare observerte humler, måtte vi i timianen telle to hovedgrupper pollinatorer samtidig, både humler og honningbier. Ja, også en sommerfugl kom tilbake flere ganger og besøkte flere blomsterstander hver gang. Sommerfuglen, av typen tistelsommerfugl, brukte langt mer tid på hver blomst enn humlene og biene. Noen av honningbiene gikk nok ubemerket fra oss, for humlene er lettere å få øye på og å høre når de flytter på seg. Men resultatene av alt det vi hadde klart å telle var likevel heftige da vi summerte dem på slutten: 843 blomster-besøk av humler, 1188 av honningbier, 88 av tistelsommerfuglen, 6 flue-besøk og 8 besøk av blomsterfluer (hooverflies). Humlene vi observerte i sitrontimianbeddet tilhørte minst fire ulike arter. Dette sto i klar kontrast til humlene i peonene vi hadde observert tidligere på dagen, der vi omtrent bare så lys jordhumle og nesten ingenting annet (se nedenfor). Vi har samlet inn blomsterstander fra disse timianplantene for sending til eDNA-analyse og vil da få vite mer om detaljene og om det er flere pollinatorer i disse plantene som vi ikke fanget opp.
Å plante timian virker som en bra ting for pollinatorer i områder med hager, park, grøntarealer eller jordbruk.
Humlehappyhour i hagepeonene.

Vi har hørt ryktene om helt vanvittig og nærmest ekstatisk humleaktivitet i de åpne og halvåpne peonene på Kongsgård på solfylte dager når disse står i full blomst. 24. juni 2026 fikk vi oppleve det og dokumentere det da vi gjorde FIT-telling i disse peonene som vel må kunne kalles selveste signaturplanten på Kongsgård. På til sammen to timer registrerte vi 1149 humlebesøk i individuelle peonblomster i to peonbedd vi observerte. Vi var fem tellere på peonene i hagene til Elin og Tordis. De fleste av humlene hadde mange blomsterbesøk hver og digre pollenkurver på bena da de fløy bort. Men nesten ingen andre pollinatorer viste seg i peonene, bare et sommerfugl og tre blomsterfluer prøvde seg. Et interessant trekk var at alle humlene vi registrerte så ut til å være av typen lys jordhumle. Da vi gjorde FIT-telling i timian, litt senere på samme dagen, (se over) kunne vi se at det var flere ulike humlearter i timianen og også flere andre pollinatorer. Men disse peonene var tydelig de lyse jordhumlenes domene på St. Hans dagen. Vi trenger ingen eDNA-analyse for å finne ut hvilke insekter som har pollinert peonene. Humlen på bildet antyder også hvorfor vingefellene ikke virker aktuelle å oppsøke for pollinatorene i Kongsgård kolonihager.
Det er tydelig at åpne peoner er en flott plante å velge for dem som vil gjøre noe bra for humlene, men også at de gamle, store peonbeddene med tradisjonelle, duftende og åpne peoner på Kongsgård er virkelig verdifulle for disse pollinatorene.
Felles samling for alle Living Lab lokalitetene

5.-7. juni 2026 var det samlet 25 deltakere fra de fire norske Living Lab lokalitetene; Rodeløkken, Kongsgård, Landøy og Grødaland, for å dere foreløpige resultater og erfaringer med innhenting av data på pollinatorer og planter i felten. Fredag og søndag var samlingen i Kongsgård kolonihager for deltakerne fra kolonihagene og lørdag var det samling for alle på delakerne Landøy. Første del av møtet ble holdt i skolehuset. Etter gjennomgang av resultater fra håvfangst, FIT-tellinger, nattfeller, dagfeller og hvilke blomster som var sendt til eDNA-analyser, var det befaring i lyngheirestaureringsfeltet og ellers på øya. Til sist var det middag og festlig lag på Lokalet på Landøy.

I alle lokalitetene skal vi gjennom nye FIT-tellinger, nattfeller, blomsterhode-innsamlinger og “random walks” med håv både midtsommers i juni-juli og sensommers i august. Ved å samles og diskutere erfaringer blir interessant og effektivt og vi får dele hverandres refleksjoner og perspektiver.

Deltakerne fra Rodeløkken overnattet i hyttene til deltakerne fra Kongsgård kolonihager og fikk gjøre seg kjent med hageanlegget og mange av småhagene der. Slik kan vi diskutere likheter og forskjeller i hagetyper, beplantning og foreningslivet i hagene.
Vingefellene gir lite fangst.

28. mai var det satt opp 5 vingefeller rundt om i kolonihagen. De sto oppe i 13 timer. Fellene er blå og skal trekke til seg flygende insekter, men det var knapt noen insekter i fellene og ikke nok til en analyse. Siden vi gjorde fangingen med håv samme dagen, se nedenfor, registrerte vi at det absolutt var pollinatorer i kolonihagen. Vår teori er at insektene, som liker blått, foretrakk de blå blomstene i hagen fremfor de blå fellene og at vingefeller kanskje ikke er like effektive på blomsterrike steder som dette.
Fanging med håv gir 52 pollinerende insekter.

28. mai gjorde vi en “random walk” med insekthåv. Fire “fangere” var i sving i til sammen to timer. Dette gjøres på helt samme måte i alle Butterfly sine Living Labber. I Kongsgård resulterte dette i fangst av i 44 flygende insekter, derav kun få eksemplarer av hver art, så det var et stort artsmangfold. De identifiserte artene tilhørte 20 ulike arter og var følgende: Aurorasommerfugl, Sitronsommerfugl, Honningbie, Steinhumle, Veps, Belgsandbie, Blank skogbrynflue. Hageoldenborre, Bærtege, Rødrandtege, Sjakkbrettmarihøne, Bueribbet markblomsterflue, Jordbie, Darvinveps, Tovinger, Eurhadinoceraea ventralis (planteveps), Canthalis obscura. (storbløtvinger), Stenoderma laevigata (gressteger), Athalia leach (bladvepser), Oulema Des Gozis (tilhører en billefamilie som ekspertene må identifisere nærmere). I tillegg var det fire uidentifiserte små insekter. Artene ble identifisert ved hjelp av Artsorakelet, insektsbøker og andre oppslagsverk, men ekspertene hos NINA vil også gjøre en ekspert-identifisering av artene. Det blir interessant å finne ut hvilken rolle de forskjellig artene spiller i pollineringen hagen.
Resultatet av pollenprøvene på pollinatorene vil komme fra NINA når prøvene blir analysert mot slutten av sesongen sammen med de andre prøvene fra Butterfly sine Living Labber.
Nattfellen fanger hele 24 identifiserte arter.

Totalt talte vi 234 insekter i nattfellen, fordelt på 24 identifiserte arter og en stor gruppe med 181 uidentifiserte knøttsmå mygg. Blant de identifiserte artene var: Nattfly, darwinveps, rosa båndmåler, fjærmygg, kaprifolfingermøll, tyttebærprydvikler, nattlysmøll, junikveldvikler, nebbmott, myrstankelbein, sørgemygg, vårfluer, dansemygg, snylteveps og små fjøsmygg.
Plante- og pollinatorstudiene starter, mai 2026

10. mai startet 2026 startet innsamlingen av blomsterhoder og registrering av insekter i Kongsgård kolonihager. Det ble samlet inn blomsterhoder av plomme, rips og eple som skal sendes ti NINA for. eDNA analyse, slik at vi kan få vite hvilke insekter som har besøkt blomstene. 12. mai ble det gjennomført FIT-telling av insektene som besøkte utvalgte planter av plomme og rips. Det var sol, men en. del vind, så de ripsbuskene som sto ved barnas hage hadde bare noen få besøk av. små fluer og veps. Mens ripsbusken vi observerte litt lenger bort i le for vinden hadde betydelig mer besøk av pollinatorer: På 40 minutter ble det på den busken observert 14 blomsterbesøk av honningbie, 3 av småfluer og hele 148 av humle. Av de siste ble 146 utført av en ekstremt ivrig trehumle. Se film under posten månedens pollinator i mai 2026 for Kongsgård kolonihager. Plommetrærne som ble observert hadde besøk av honningbie, humle, veps og småfluer. Det var kjølig og litt vind. Vi prøvde ut fellene for å teste bruken, men det var svært lite fangst og vi antar at det skyldes kulden. Fellene skal settes ut igjen når det blir varmere om to ukers tid.
Foreløpige resultater av plantekartleggingen formidles og diskuteres med deltakerne

Sist i oktober 2025 møttes deltakere, ressursgruppe og Butterflys forsker for å gjennomgå de foreløpige resultatene, diskutere dem og planlegge hvilke planter som skal stå i fokus for neste års analyser av pollinering og pollinatorer i hagen. Deltakerne mente at hagene som hadde rapportert alle sine planter var representative for hagen samlet. Noen hovedtall fra undersøkelsen, her omregnet for hele kolonihagen, er: 262 epletrær av ulike sorter, 96 kirsebær- og morelltrær, 120 plommetrær av ulike sorter, 52 forskjellige pæretrær og dertil .10 aprikostrær. Noen av trærne er svært gamle, andre forholdsvis unge. Dertil hadde kolonihagen omkring 246 solbærbusker og 343 ripsbusker, 136 stikkelsbærbusker, 192 busker av hageblåbær, 123 busker av bjørnebær, boysenbær eller taibær og 24 ulike andre bærbusker. Også disse bærbuskene var av ulike sorter, noen edre, noen nyere. Nærmere 80 kolonister hadde jordbær i hagen sin og omkring 75 hadde bringebær. Disse frukt- og bærplantene er svært verdifulle som mat for pollinerende insekter, men plantene er også helt avhengige av pollinatorene for å sette frukt og bær og gi hageeierne avling. Siden Kongsgård kolonihager er så rik på slike planter, har det stor samlet betydning for produksjon av kortreist mat og næringsstoffer i hagen hvor god og variert pollineringen er. Hageeierne dyrket også et enormt mangfold av insektvennlige urter og prydplanter. Konghsgård kolonihager er en enorm ressurs for pollinerende insekter i Kristiansand og har biologisk plante-mangfold gjennom sesongen og er unik som et byrom.
Resultatene kommer inn fra Kongsgård kolonihager

37 hageeiere i Kongsgård kolonihager har gjennomført en 24-siders undersøkelse der de laget en samlet oversikt over alle plantene i hagene sine; artene, antall, arealet, blomstringstider, jordtype, sine egne hagepraksiser og mye mer. Dette er, sammen med tilsvarende kartlegging i Rodeløkkens kolonihager, en helt unik kartlegging av plantemangfold i urbane hager. At hele tredjeparten av kolonistene i Kongsgård har kartlagt hagene sine i detalj, gjør at vi har fått representative tall for hele hagen. Stor takk til deltakerne som tok seg tid til å delta og gjennomføre undersøkelsen! Det er til sammen rapportert for 10 511 m2 tett beplantet og mangfoldig hageareale. Foreløpige tall viser at det dyrkes over 150 ulike arter av planter i denne kolonihagen hagen og i mange tilfeller flere sorter av samme art, som for eksempel ulike eplesorter og tomatsorter.
De første dataene fra Kongsgård Kolonihager kommer inn 4. juli, 2025.

De første skjemaene som kolonihageeierne har fyllt ut var ferdige og klare til registrering. Det hageeierne har skrevet inn i disse skemaene gir en veldig fin oversikt over det biologiske mangfoldet av planter i hagene og hva hageeierne tenker om planter og pollinatorer. Flere skjema kommer inn gjennom sommeren, og de første resultatene blir presentert for deltakerne i kolonihagene i løpet av august.
Ressursgruppen i Kongsgård kolonihager samlet til møte om innsamling av plantedata fra hageeierne, juni 2025.

Alle hageeierne som vil delta i Butterfly skal kartlegge plantene i sin egen hage og registrere disse i et omfattende skjema, som kan sikre at alle hageplanter blir registrert. Kolonihagen har etablert en ressursgruppe som leder arbeidet med prosjektet i kolonihagen og som hjelper hageeiere som ønsker det med å få registrert i sin hage. Her er de samlet til arbeidsmøte 25. juni, 2025.
Informasjonsmøte om Butterfly som del av medlemsmøte i kolonihagen på Kongsgård i juni 2025.

Kongsgård kolonihager hadde medlemsmøte 16. juni 2025. Her deltok 62 medlemmer. En post på programmet var informasjon om Butterfly-prosjektet og Living Labbene i Europa og Norge og om organiseringen av Living Labben i kolonihagene. De som var tilstede fikk utdelt registreringsskjemaet for hageplantene sine. Styret og engasjerte medlemmer har etablert en kjernegruppe som er ressurs- og arbeidsgruppen som leder prosjektet. Innsamlingen av plantedata starter nå og skal gjøres denne sommeren.
