Månedens vakreste pollinator i mai 2026: Grønnstjertvinge.
Grønnstjertvingen ble observert på rhododendron i rhododendronlunden i Kongsgård kolonihager under pollinatorregistreringen i mai 2026. Arten kan finnes på lune og solrike steder i åpne områder, gjerne sørvendte bakker og veiskråninger. Flygetiden er vår og forsommer, fra april til starten av juli. De voksne grønnstjertvingene har en lang sugesnabel og lever av nektar de suger opp fra blomstene, snabelen gjør at de har de gode muligheter for å suge opp nektar fra dype blomster. Larvene som kommer senere lever av å spise på planter som blåbær, tyttenbær og mikkelsbær. Arten er vanlig i Norge og bidrar til pollinering av flere arter av blomsterplanter på stedene den trives.
Månedens pollinator mai 2026: Trehumle.
Trehumle er en av de vanligste humleartene i Norge. Trehumla tilhører gruppen korttunger og kan defor bare hente nektar fra planter som har korte kronrør, slike som rips, solbær, bringebær, jordbær men også geitrams og bjørnebær. Trehumle bygger i naturen oftest sine bol i morkne trestammer og stubber, men kan også etablere seg i gamle musebol i husvegger. Den bruker gjerne flis som byggemateriale i bolet. Bolene er ofte på mellom 80 og 400 individer, men kan også bli større, og bol med flere tusen arbeidere er registrert. Fordi trehumle også kan etablere seg. i musebol i trevegger i hus og uthus, er den nok den humla som oftest kommer i konflikt med mennesker. Trehumla går derfor å være den medt aggressive humla og forsvarer hissig bolet sitt om det blir forstyrret. Da kan denne arten også stikke flere ganger. Humlebol bør få være i fred. Som observasjonene våre viste, er trehumla den også en svært arbeidsom pollinator, og bidrar stort til pollinering av bærbuskene den besøker. Det blir artig å vite hvor mye av pollineringsarbeidet i hagen som trehumla står bak.
Inn beskrivelse
Månedens pollinator april 2026: Lys jordhumle.
Lys jordhumle er en av de vanligste humlene i Norge. Den er blant de aller tidligste om våren, og seineste om høsten. Derfor legger vi ofte spesielt merke til denne humla på vår og høst. På våren ser vi gjerne de store overvintrede dronningene sommed sin tyngde og pels takler vind og kulde. Seinere bygger den lyse jordhumla bol nede i jorden og legger egg der. Lykkes formeringen så dukker det opp mange unge jordhumler utpå sommeren. De fleste jordhumler bygger bolene soine under bakken, gjerne i forlatte musebol og museganger. For at bolene ikke skal bli oversvømt og holde seg varme, foretrekker de lune og tørre steder i sørvendre skråninger, under røtter og gresstuster eller i steingjerder. For å ta vare på jordhumler er det ikke bare viktig med matttilgang men også med levesteder for bolet, at områder har arealer med åpen, løs jord, særlig i skråninger, områder som ikke blir spadd, fest eller pløyd. Lys jordhumle tilhører gruppen langtungebier, og kan hente nektar nede i dype blomsterhoder, og bidrar slik til å bestøve dem. Lys jordhumle besøker mange forswkjellige arter i og utenfor kolonihager gjennom hele sesongen og er det vi kaller en universalist, en pollinator som kan gjøre seg nytte av mange ulike vekster. Den er derfor ikke er like sårbar om en blomsterart skulle forsvinne eller ikke blomstre ett år. Kanskje er levestedet det mest kritiske punktet for jordhumler som denne?
Månedens pollinator i juli 2025: Blomsterflue.
Blomsterfluer er svevefluer, vi kan ofte se dem sveve på samme plass i luften før de slår seg ned på en blomst. De er raske og bevegelige flygere og kan skifte retning og forsvinne på en blunk. Blomsterfluer tilhører en tallrik, viktig og undervurdert gruppe av pollinatorer med over 6000 arter på verdensbasis. Omkring 350 arter er registrert i Norge. Blomsterfluer tilhører gruppen tovinger, og flere etterlikner utseende til bier og veps for å gi inntrykk av at de har brodd og gift og slik beskytte seg mot å bli fanget av fugler. Blomsterfluer er blant de vanligste og viktigste pollinatorene for mange hage- og jordbruksvekster både i Norge og i verden ellers. Fordi artsmangfoldet er stort og mange er vanskelige å sjeldne fra hverandre, må de ofte undersøkes detaljert i mikroskop for å artsbestemmes, men de er svært spennende å observere i aksjon i hagene.
Mangfoldet av blomsterfluer bidrar til bedre genetisk utveksling både mellom blomster og planter, også slike som også bestøves av mer synlige og kjente pollinatorer som humler og honningbier. Vi antar derfor at de systematiske pollinatorstudiene i kolonihagene fra sommeren 2026 vil vise at blomsterfluer også er involvert i mye av pollineringen av spiselige vekster i kolonihagene.
Månedens pollinator i juni 2025: Lys jordhumle.
Lys jordhumle er ikke bar en av de vanligste humlene, men også ofte av de aller tidligste om våren og seineste om høsten, noe som gjør at vi gjerne legger spesielt merke til den på vår og høst. På våren er det de store overvintrede dronningene vi ser som trosser vind og kulde med sin pels og tyngde, allerede i mars. Seinere bygger hun bol nede i jorden og legger egg der, og det dukker opp mange unge jordhumler utpå sommeren. De unge kan være vanskelige å sjeldne fra andre arter, men på de voksne humlene kan en begynne med å se etter den hvite bakparten, i England kalles den gjerne white-taled bumbelbee. Det finnes en mørk jordhumle som likner og også andre forvekslingsarter, så det er lurt å bruke hjelpemidler til å skille dem. Jordhumlene besøker mange ulike arter i og utenfor kolonihager, som krokus, frukttrær, bringebær, gressløk, peoner, pyntekorg, kornblomster og gresskar. Den er det vi kaller en universalist, en pollinator som kan gjøre seg nytte av mange vekster og derfor ikke er like sårbar om en blomsterart skulle forsvinne eller ikke blomstre ett år. Den trenger imidlertid gode leveforhold i løs jord og gamle trestammer. Det er viktig å tenke på om en vil ta vare på humlene.