Never mind the trap….
Det var ingen fangst i de fire vingefellene vi hadde oppe 30. mai. Samme erfaringen ble gjort i Rodeløkken og i Kongsgård et par dager tidligere. Vi tror det skyldes overflod av attraktive blomster i kystlynghei, enger og hager som gjorde at pollinatorene ikke vurderte å nærme seg fella. Det var stor pollinatoraktivitet i mange ulike blomsterplanter denne dagen, som i dette kastanjetreet og i villblomster i lunere østvendte skråninger på øya. Dette lover jo egentlig bra for pollinatorene hvis de outsmarter plastfellene ….
Andre nattfelle, i Rusket, fanget 13 arter.
I nattfellen i Rusket fikk vi noen like insekter med nattfellen dagen før i kjøkkenhagen ved Landøy 87. Men det var enda flere som var forskjellige, og det er gøy. De vi fanget i nattfella i Rusket var: Kastanjeoldenborre, Darwinveps, Punkttigerspinner, Hagelundfly, Revebjelledvergmåler, Stor vedsmeller, Grå kvistvikler, Vivendelvikler, Røsslyngsigdvikler, Bjørkemåler, Fjærmygg, Sørgemygg og 28 uidentifiserte små tovinger. Det blir interessant å finne ut mer om hvilken rolle disse spiller i pollinering.
Fanging med insektshåver i mai.
I Butterfly undersøker vi polinatorer og pollinering gjennom ulike metoder. Den morsomste er såkalt “random walk” med insekthåv. Her skal deltakerne fange aktivt det de finner på totalt to timer effektiv samlet fanging. Når flere deltar blir det kortere tid på hver. Her var vi 12 stykker som byttet på seks håver og på å speide og putte insektene i tuber. Fordi det blåste rundt 10 sekundmenter vestavind denne dagen, var pollinatorene stort sett aktive på steder med le, som de østvendte skråningene i Kalvehagen og Rusket. Flott insats. Vi fanget 27 pollinatorer fordelt på 12 arter. Disse var: Rapssommerfugl, Aurorasommerfugl, Sitronsommerfugl, Åkerhumle, Hårgullbasse, Honningbie, Løvtreløper, Metallsmeller, Lundblåhjort, Nepebladveps og olivenprydvikler. Dertil en flue. Vi observerte andre sommerfugler og humler som var raskere enn oss of vi ikke fikk tak i, og det var sikkert mange mindre inseketer som var vanskelig å få øye på i vinden.
Her er litt info om hovedgruppene vi fant:
Rapssommerfuglen er blant de vanligste sommerfuglene i Norge oog vi fanget seks stykker. Den tilhører typen hvitvinger og har tydelige årer på vingene. Den regnes ikke som skadedyr, slik noen kålsommerfugler gjør. Den er dagaktiv og liker seg i lune bakker, enger og skogkanter, har en fagrete flukt og flyr oftest korte turer fra blomst til blomst. Den sees fra april ti september. Rapssommerfuglen har en lang sugesnabel som er rullet opp i en spiral. Med snabelen den kan den suge nektar også fra dype blomster. Den pollinerer en rekke arter av ville blomster og hageplanter.
Alle de tre aurorasommerfuglene vi fanget var hunner, som er ulike hannene i farger. Også disse har lange sugesnabler og bestøver mange ulike blomster. De flyr ganske liknende rapssommerfuglene og er aktive fra mai til midten av juli og de er da ganske vanlige, å se også ved strender.
Også de tre sitronsommerfuglene vi fant har lang sugesnabel og bestøver mange ulike blomster, også dype. Arten er ganske hardfør og kan seees på vingene fra april til september og kan derfor være både blant de første vi ser om våren og de siste om høsten. Denne sommerfuglen liker også lune enger, skogkanter og skråninger, og foretrekker slike steder med litt fuktighet, noe det tydelig var der vi fanget denne dagen. Også larven til sitronsommerfuglen er ganske hardfør og denne går for å være blant de lengstlevende sommerfuglene i Norge, opptil 13 måneder. Den legger eggene sine på trollhegg eller geitved. På Landøy er det trollheggen som er vanligst. Det betyr at vi må ta vare på trollhegg om vi vil ta vare på sitronsommerfuglen og ikke bare tenke at slike planter er “kratt” som må ryddes.
Den humlen vi klarte å fange fire stykker av var åkerhumle, forholdsvis små individer. Åkerhumle er blant de aller vanligste humlene og de er også de største generalistene, det vil si at de flyr på og henter mat fra et stort antall blomsterarter. Åkerhumla er hardfør og flyr ofte også i overskyet vær og vind, vind er det jo ofte langs kysten. De kan ha litt variasjon i utseendet. Bolet ligger ofte oppå bakken, gjerne i gamle musebol. Det må vi ta hensyn til om vi vil bevare åkerhumle, som gjøre mye nytte for seg. De vi fanget denne dagen fløy lavt over bakken. Det fløy større humler høyere og raskere, men de fikk vi ikke tak i.
Første innsamling av blomsterhoder på Landøy.
Gjennom sesongen skal det samles blomster fra ti forskjelige utvalgte plantearter til analyse i laboratoriet til NINA. Gjennom eDNA-analyse av blomstene kan en finne generiske spor fra de pollinatorene som har besøkt og pollinert blomsten og slik få vite hvem de reelle pollinatorene faktisk er og hvor mange pollinatorer som bidrar til å bestøve hver blomst. De tre første som ble samlet inn på Landøy var strandnellik i Kalvehaven og i Sørstranda, blåbær i Rusket og i Nordstranda og epleblomster i tre ulike hager midt i grenda på øya. Det siste for å kunne sammenlikne med de to kolonihagene i den norske Living Labben som også undersøker pollinatorer i epleblomster. Du kan lese mer om de andre fokusplantene , innsamlingen og insekttellingen i disse under de andre lokalitetene Rodeløkken kolonihager og Kongsgård kolonihager.
Første nattfelle fanger 18 ulike arter.
Natten 28.-29. mai hadde vi oppe den første nattfella nede i grenda på Landøy 87. Den fanget godt og totalt 18 ulike arter. Blant disse var: kastanjeoldenborre, dromedartannspinner, gammafly, nicropohrus mulator, rosa båndmåler, C-tegnet bakkefly, lyngdvergmåler, tannmåler, furumåler, bjørkemåler, skogdvergmåler, strekdvergmåler, småvingemåler, dqarwinveps, smalstreknebbmott, grå bladvikler, tovinger, vandrekålmøll og sørgemygg. Vi vil sirkulere nattfella på ulike områder for å får erfaring med artsovergangene grend – lynghei. Nytt resultat fra neste nattfelle kommer.
Terreng-brenningen i mars og april sammen med brannvesenet måtte avlyses på grunn av regn og snø. Vi må prøve igjen til høsten eller neste vår.
Det var mobilisert stort for våren brenning med to alternative datoer for å sikre godt brennevær. Den første datoen, 21. mars, var bakken klissvåt etter en lang våt og kald vinter, så den ble besluttet utsatt. Plan B var å brenne 11. april. Da var ikke bare bakken våt; all vegetasjonen over bakken var gjennomvåt og det var falt fem centimeter snø i Mandal dagen før. Brenningen kunne derfor ikke gjennomføres før brenneforbudet 15. april. Vi håper å kunne gjøre det til neste vår.
Vått og vindfullt vintervær gjør bålbrenning av greinhaugene umulig.
Landøy-folk mener vinteren 2025-2026 var den dårligste vinteren på lenge for å gjøre vinterarbeid på øya. Bålene var søkkvåte og det lå snø i nesten to måneder. Det tørkert ikke opp på våren heller, og hele bål brenneperioden frem til 15 april gikk uten gunstig vær.
Panorama over området som er ryddet og klart for brenning til vinteren og våren.
Inn film fra oktober her.
Høstens dugnader med å fjerne fremmedarter og kratt pågikk for fullt i august, september og oktober og var veldig hyggelige.
Siden vi startet opp arbeidet med å rydde frem kystlyngheien i 2024 har det vært felt og ryddet omkring 1300 stammer av hovedsakelig den fremmedarten bergfuru av ulike sorter som ble plantet omkring 1960, sitkagran og andre trær. Dertil er det saget ned utrolig mye eierkratt, med motorsag, ryddesag og greinsaks. I tillegg til de store stablene med stokker var det i oktober 2025 samlet hele 29 store bål (over 3 meter) og 10 mindre bål med greiner fra årets rydding. Planen er å brenne dette i løpet av vintersesongen, når forholdene er gunstige og trygge.
Rydding av ny kyststi gjennom området som restaureres til kystlynghei.
Torsdag 17. juli var den store dugnadsdagen på Landøy. Da ryddet frivillige en ny kyststi gjennom området som restaureres til lynghei slik at det er lettere å komme frem i området. Med den nye stien kan flere i ta området i bruk og komme frem nye til badeplasser og utsiktspunkter på øya. Disse stedene har vært utilgjengelige i flere tiår. Bildet viser deltakere i dugnaden for Landøy og Udøy vel som ryddet stien med mototsager, krattkuttere og greinsakser.
Humlesafari for barn og familier, juli 2025
Mandag 14. juli ble det holdt humlesafari på Landøy i samarbeid med Inger Kristine Volden i La humla suse. 21 barn og voksne deltok. Det var veldig varmt denne dagen, så de fleste av de mange humlene på øya holdt seg i ro i skyggen, mens biene og noen sommerfugler var aktive.
Avtaler om vertskap for fem felle-stasjoner for insektsanalysene er på plass, juni 2025.
Alle Butterfly sine Living Laber og hver av de norske lokalitetene skal ha fem stasjoner med feller med minimum 100 meters mellomrom. Deltakerne som ble spurt sa ja med en gang til å være felleverter.
Nye kystplanter spirer det det har vært ryddet og brent få måneder før, juni 2025.
I juni 2025 var det allerede kommet opp flere nye planter i områder som ble brent eller ryddet med sag gjennom høst og vinterhalvåret 2024-2025, deriblant flekkmarihånd og kystbergknapp i brenneområdet og vivendel, kystasal, tepperot og strandsmelle i områder ryddet med motorsag og ryddesag.
Fjerning av svartelistet parkslirekne, mai 2025.
Parkslirekne er en invaderende at som er svært vanskelig å bli kvitt. En tett bestand sto ved inngangen til restaureringsområdet. Masse måtte samles og dekkes til med tykk duk og ny masse legges på toppen. Dreneringsrør måtte legges inn for at folk skulle komme forbi og nytt dekke ikke skulle vaskes vekk. I Living Labben på Landøy er det stort sett familier med medlemmer i alle aldere som er med. Sterke Landøy-jenter hjalp til med å bære rør.
Sauer skal pleie landskapet i Breivika, mai 2025.
Kontrollert beiting av sau kan bidra til å få bort gjenvekst av kratt etter rydding. Disse går med Nofence løsning på et begrenset område. Både grunneiere, Kari og Bjørn Arild, og saueeierne, Steinar og Emil, deltar i Butterfly sin LIving Lab på Landøy.
Brennefest for alle deltakerne på Lokalet etter at terrengbrenningen var over, mars 2025.
Etter en dag med brenning og slukking var Lokalet på Landøy duket til fest. Lokalet ble bygget i 1919 for alle foreninger på øya. Det er i de siste årene omfattende restaurert av frivillige i regi av Landøy og Udøy vel. Det sosial er viktig når en skal gjøre viktige ting sammen, så det må festes og feire fremskrittene og frivilligheten.
Terrengbrenning på Landøy, frivillige sammen med brannvesenet, mars 2025.
Frivillige fra Landøy på lyngheibrennekurs, mars 2025.
Brannvesenet og frivillige gjennomførte terrengbrenning på Landøy området vest for der skogen var felt. Området forvaltes av naturforvalteren i Lindesnes kommune som også er del av det store Butterfly prosjektet sin End-User Group, og får del i resultatene fra hele Europa og alle Living Labbene i prosjektet. Brannsør brukte brenningen på Landøy som øvelse for sine folk og delte kunnskapene sine med de frivillige.
Aktiviteten ble dekket i lokale og nasjonale medier med flotte filmer og foto og intervjuer med frivillige og brannfolk som deltok.
NRK Dagsrevyen, (ca 12 minutter uti sendingen).
Det ble arrangert stort lyngheibrennekurs på Lindesnes tidlig i mars. 15 frivillige fra Landøy deltok. Teoridelen, som ble holdt i fjellhallen på LIndesnes fyr, var veldig læerrik og spennende, men selve den praktiske brenningen måtte avlyses på grunn av for vått terreng. Deltakerne i Bytterfly sin Living Lab fikk derimot praktisert på Landøy. noen uker seinere. Her er to av dem, Marit og Trulte, i sving på brennedagen..
De store ryddebålene på Kirkesteinsheia brennes, januar og februar 2025.
Totalt 500 trestammer i tette bestander av fremmedartene bergfuru og sitkagran, og store mengder einer, ble saget ned sommeren og høsten 2024. Trærne var mellom 6 og 12 meter høye og hadde stor greinmasse. Ryddingen og brenningen av greiner var et omfattende arbeid. De første bålene ble tent i oktober 2024 og i januar og februar 2025 ble de største bålene på Kirkesteinsheia brent. Landskapet har fått en helt annenn karakter. Her var det sommeren 2024 tett skog og en kunne ikke se sjøen. Alt arbeidet er gjort av frivillige i Butterfly-prosjektet på Landøy.
Sommerkafe med informasjonsmøte om Butterfly og og fjerning av de første einerene i prosjektet, juli 2024.
På Landøy koldes det sommerkafeer på skolehuset hver lørdag i juli. Ofte har de et tema som angår samfunnet på øyene og opptar dem som holder til der. I juli 2024 ble det informert om Butterfly Living Lab en på en av kafeene, slik at de som ønsket å delta kunne få anledning til å melde seg og andre kunne få vite om det store prosjektet. Tema var å ta opp kampen mot store problemer og erfare at det nytter. I den anledning utfordret vi barna på Landøy-Udøy til å fjerne en einer som var “større enn meg selv” på Sjunefjellet, rett bak skolehuset. Barna satte opp en plakat med navn, alder og dato for å kunne observere hvilke nye planter som kom opp der eieren sto. Alle som klarte det fikk is, kake og drikke på kafeen. Der Sofia fjernet en stor einer med greinsaks i juli 2024, vokste det i juni 2025 vivendel og tveskjeggveronika.