Aktiviteter og resultater i Landøy Living Lab

Lysfella i Skuderøysa fanget hele 45 arter i lyngheia.

Lysfella sto natten mellom 21.-22. juli ute i lyngheia øst for Skuderøya, nær Kirkesteinen. For Bytterfly sin norske Living Lab lokalitet på Landøy er dette et interessant område, fordi det var det første feltet der den tette bestanden av fremmedarten bergfuru ble fjernet, de første i 2023 og resten i 2024. Og det er en skrinn og tørr kystlynghei i restaurering i sørkråning mot havet nedenfor.

Denne natten blåste det 7-8 sekundmeter, men den ble trukket litt ned i le, og der hadde de nattflyvende insektene tydeligvis samlet seg. Hele 45 ulike arter ble identifisert da vi åpnet fella på morgenen. Dette er foreløpig rekord for nattfelle på øya. Artene var: Bølgemåler, Blygrå lavspinner, Ospesvermer, Adelphocoris lineolatus, Blåbærmåler, Granbarkmåler, Kileengfly, Rødfrynset teglfly, Gressmarkfly, Hagelundfly, Smalvingemåler, Mørkt ringrutefly, Gressmarkfly, Åkerjordfly, Amphipoea oculata (Flekketengelfly), Amphipoea (Kystengfly), Nocophorus investigator, Flekkengmåler, Blek nebbmott, Klippenebbmott, Røsslyngfly, Brun einerbarmåler, Praktfuruskuddsvikler, VIkler (ikke artssikker), Buskengmott, Okernebbmott, Amphipoea (Variabelt stengefly), Humlebolvokmott, rognesmalmott, Lagria hirta, Rødlig strandengfly, Stort engfly, Brun bjørnespinner, Eikeglansvikler, Tørrfruktsmalmott, Olivenpraktvikler, Ypsolopha dentella, Tovinger, Phytocoris ulmi, Løvetannprydvikler, gul båndvikler, Skogsnipeflue, Smalstreknebbmott, Skogmosemott og Junimosemott. Av disse var det flest av Røsslyngfly med 24 og Blygrå lavspinner med 11, de andre var det en eller få individer av. Dette er igjen en god indikator på biologisk mangfold. Her var det i motsetning til andre steder nattfella har stått forholdsvis lite variert mark, tørr nyryddet kystlynghei med enkelte lauvtrær og bartrær.

Av disse 45 artene i fella ved Skuderøysa-Kirkesteinen var 13 nye i nattfellene på Landøy. Totalt er vi nå oppe i 164 ulike arter i lysfellene. Det blit spennende å se om mangfoldet fortsetter å øke utover seinsommeren, og om Røsslyngfly blir enda mer tallrik. Det gjenstår å finne ut mer om hvilken rolle disse spiller som pollinatorer i økosystemet på øya. Insektene sendes til NINA for videre analyse.

Hele 43 ulike arter i lysfella i Sherrybakken.

Det virket helt utrolig det vi fant da vi åpnet lysfella som hadde stått i Sherrybakken i heia like øst for grenda på Landøy natten mellom 20. og 21. juli. Vi identifiserte hele 43 arter, en klar rekord på Landøy så langt. Sherrybakken har både tørr hei og våt myr, både åpent landskap og blandet skog med mye ulike lauvtrær. Dette kan bidra til å forklare hvorfor artsrikdommen i fella var så stor. Det var også en forholdsvis vindstille natt. Kanskje speiler mangfoldet også artenes og bestandenes utvikling gjennom sommersesongen. Det vil vi kanskje kunne se av seinere feller.

Artene vi identifiserte i lysfella i Sherrybakken var: Kjempebladmåler, Ospesvermer (se bilder av disse to i post nedenfor), Blygrå lavspinner, Ospebrannmåler, Bølgemåler, Røsslyngfly, Bjørketannspinner, Hvit sankthansmåler, Granbarkmåler, Heggspinnemøll, Randmåler, Amphipoea (muligens typen Flekkstengelfly), Sikksakktannspinner, Brun bakkemåler, Triangelbakkefly, Variabelt stengelfly, Randengmåler, Praktfuruskuddsvikler, Blek kålmott, Gresesmarkfly, Lyst ringrutefly, Gråbrunt viftefly, Ospehalvspinner, Grå einerbarmåler, Buskengmott, Krattrosevikler, Rognesmalmott, Carcina Querana, Gul båndvikler, Kysthalmmott, Rustrød rosevikler, Grå knopviker, Barmosemott, Skogmosemott, Tovinger, Kantplettbakkefly, Seljebuskmåler, Blek nebbmott, Buskengmott, Vandrekålmøll, Mompha subistringinella og Netelia. Også her var det kun en eller noe få individer av hver art. Unntaket var Blygrå lavspinner med 33 stykk, Ospebrannmåler med 10 og Røsslyngfly med 7.

Hele 18 av artene vi fanget i Sherrybakken denne natten var nye i fellene på Landøy. Da er vi oppe i 151 unike arter i nattfellene på Landøy så langt. Det gjenstår å finne ut mer om hvilken rolle disse spiller som pollinatorer i økosystemet på øya.

Ny sti gir bedre muligheter til å oppleve restaureringsprosessen.

Velforeningen på øya laget 16. juni en spektakulær sti . Stien går fra toppen av Lillevardsfjell, gjennom det tette gjengroingskrattet av einer, og sørover helt ned til sjøen og til de områdene som er i restaurering til kystlynghei og der det ble laget en kyststi sommeren 2025. Den nye stien gir både fine tur- og friluftsopplevelser, for nå kan folk gå en rundløype. Men rundturen gir også mulighet til selv å studere ulike faser av gjengroing og nyrydding i kystlyngheia, og hvordan dette preger planter og dyreliv. Det er helt utrolig at de frivilige, som laget denne stien på en dugnadsdag i velforeningen, med motorsager, krattryddere og greinsakser, klarte å komme seg gjennom dette tette og dype krattet. Og det endatil på sommerens varmeste dag. Det er allsidige og dyktige folk på Landøy.

Ny nattfellefangst i heia ovenfor Langfelthuset i syd.

Natten mellom 19. og 20. juli sto nattfella i den vestvendte tørre heia bak huset til Kari og Carl nær Sørstranda. Her ble det identifisert 21 arter. Disse var: Ospesvermer, Blygrå lavspinner, Kjempebladmåler, Røsslyngfly, Bølgemåler, Ospebrannmåler, Blåbærmåler, Svovelmåler, Sølvnebbmott, Junimosemott, Gråbrunt viftefly, Kysthalmmott, Brun bakkemåler, Lyst ringrutefly, Agnopterix angelicella, Bjørkeløvvikler, Amphiboea (Stengelfly), Årenebbmott, Gul båndvikler, Skogmosemott, Olivenprydvikler og Ospehalvspinner. Av disse var det flest av Røsslyngfly, som vi ikke fikk noe av tidlig på sommeren, og av Blygrå lavspinner som også er i markert økning i nattfellene. Dertil var det seks store Ospesvermere. Av disse var der fire arter vi ikke hadde registrert på Landøy før: Bølgemåler, Svovelmåler, Sølvnebbmott og Agnopterix angelicella. Da er vi oppe i 133 ulike arter i nattfellene på Landøy. Det gjenstår å finne ut av hvilken rolle disse spiller i pollinering i økosystemene her.

Ospesvermere, som tilhører gruppen tussmørkesvermere, er foreløpig de tørste sommerfuglene vi har observert i lysfellene på Landøy. Vingespennet er hele 72 – 92 mm, og den har kraftig kroppsbygning. Larvene lever på ospetrær, derav navnet. Dette går for å være den vanligste svermeren i Norge. Ospesvermeren er spektakulær, men går ikke for å være en pollinator eller oppsøke planter for føde. I følge eksisterende kunnskap går ospesvermeren for ikke å ta til seg næring i det hele tatt i voksen tilstand, men bare leve på næringen den samlet i kroppen da den var larve og spiste seg stor på ospetrær.

Nattfella i Revura syd ga hele 29 identifiserte arter.

Natten mellom 17. og 18. juli, sto nattfella på Landøy hos Kari og Bjørn Arild i Revura – Breivika. Her var det både lynghei og blandet løvskog, noe som preget vistes av artene i fella. Totalt identifiserte vi 29 ulike arter, og det var flere små nattsvermende insekter som vi ikke klarte å identifisere. De identifiserte artene var: Blygrå lavsnpinner, Ospesvermer, Darwinveps, Løvskogmåler, Prakthalvspinner, Skogbarkmåler, Røsslyngfly, Målere (uspesifisert), Ospehalvspinner, Blåbærmåler, Gul sankthansmåler, Praktskyggevikler, Variabelt båndfly, Hasselbladvikler, Brun høstmåler, Eikeviklerfly, Dromedartannspinner, Kileengfly, Praktfurukveldsvikler, Heggspinnmøll, Rødfotet gjødselbille, Skogsnipeflue, Bjørkemåler, Kysthalmmott, Brun oldenbporre, Vinkelpraktvikler, Gul båndvikler, Bjørkeløvvikler, Vårflue. De fleste artene var det bare en eller få av, mens det var heolel 28 røsslyngfly og 34 Heggspinnemøll.

Av de identifiserte artene i nattfella i Revura syd var 12 arter helt nye for nattfellene på Landøy. Vi er altså oppe i hele 129 ulike arter i lysfellene. Det gjenstår å finne ut hvilken rolle dise spiller som pollinatorer i de ulike økosystemene på øya. For mer svar om dette venter i på lab-analysene fra NINA til vinteren.

Nye planter for pollinatorene i kystlyngheia.

En rekke tradisjonelle planter i kystlynghei kar de siste to årene vist seg der fremmedarter, einerkratt eller gammel død lyng er fjernet eller brent som ledd i Butterfly sin lyngheirestaurering. Se poster nedenfor fra 2026 og 2025 om flere slike. I juli 2026 dukket det opp flere felt med Firtann, en kystplante som i Norge bare er registrert på den ytterste kysten i sør mellom Grimstad og Sokndal. Firtann har mye søt nektar og tilrekker seg pollinatorer. Det er kjent at den er populær blant humler, men vi så også honningbier og ulike sommerfugler i plantene 15. juli. Dette er et godt eksempel på at når eineren ikke får dominere så mye som i de gjengrodde områdene, så dukker det opp planter som også støtter et bredere insekstliv.

Rome er en liljeplante som er typisk for næringsfattige kystmyrer. Den har ikke nektar å lokke pollinatorer med, men den tilbyr dem mye pollen. Vi så særlig humler og sommerfugler på denne enga midt i juli 2026. Det eksisterer også teorier om at Rome kan selvpolinere eller pollineres med regndråper. Ingen av dem vi snakket med kunne minnes å ha sett denne lille blomstrende myra sør for Lerkevann. Det er uklart for oss om den flotte Rome-blomstringen hadde noe med brenningen i området våren 2025 å gjøre, for vi fikk ikke så mye fyr på den våre myra. Eller, om sammenhengen er den at vi etter brenningen laget en fin kyststi gjennom området, og at vi nå derfor kan ferdes i området og få øye på de flotte blomstene. Rome er en omdiskutert plante i forhold til beiting, og regnes som giftig.

Steingjerdet i sørhellinga på Sjunefjell, 28 arter identifisert.

Natten mellom 14. og 15. juli ble nattfella satt i et nyryddet lyngheiområde på sørsiden av Sjunefjell, hos Elin og Øyvind, overfor det gamle steingjerdet som kom til syne da alt krattet ble fjernet av Steinar og Emil i 2025. Her var det liv! Hele 28 identifiserte arter, tangering av rekorden fra Rusket / Kalvehagen, som er like i nærheten. Av disse 28 var hele 16 arter som vi ikke tidligere hadde fanget i nattfellene, deriblant 3 veldig store ospesvermere.

De identifiserte artene var: Ospesvermer, Kystringvinge, Furumåler, Blåbærmåler, Ospebrannmåler, Brun høstmåler, Røsslyngfly, Blygrå lavspinner, Kystengfly, Grått pyramidefly, Gråbrunt viftefly, Triangelbakkefly, Gerssmarkfly, Carcina guerata, Lyst ringrutefly, Kileengfly, Kameltannspinner, Stort Engfly, Svart stråsekkspunner, Brun eikebarmåler, Bjørkemåler, Skogmosemott, Kysthalmmott, Marimjellemott. Stor fruktvikler, Gul båndvikler, Buskengmott, Heggspinnmøll. Av disse var 16 arter ikke tidligere registrert i nattfellene på Landøy denne sommeren. Dette betyr at det samlede antallet nattaktive arter er oppe i 117. Dertil inneholdt fellen også en del uidentifiserte mindre småmøll og knott. De identifiserte blir sendt til NINA sin lab for endelig identifisering og for å finne ut om det er pollen på dem, og i hvilken grad de er pollinatorer. Materialet vårt begynner å bli så stort at det skulle være et godt grunnlag for å vurdere betydningen av “the pollinatpors of the night”. – Og vi er foreløpig bare rundt halvveis i sesongen med nattfellene.

Planteprøver samlet i kystlyngheia.

Fokusplantene i kystlyngheia på Landøy er strandnellik, tiriltunge, blåbær, kystbergknapp, revebjelle, bjørnebær, vivendel, klokkelyng, røsslyng og eple. Disse plantene teller vi pollinatorer i og vi prikker også blomsterhoder og sender til eDNA-analyse hos NINA for å finne ut hvilke insekter som har bestøvet planten. I denne runden, 12. juli 2026, var det kystbergknapp, revebjelle og bjørnebærblomster som ble pukket for sending til lab.

Samlet artsoversikt nattfeller Landøy; 101 arter til nå.

Frem til 13. juli har vi hatt oppe lysfeller i 7 netter på Landøy, på tre ulike steder. Se detaljer om disse nedenfor. Tilsammen har lysfellene fanget hele 101 nattaktive insekter. Her er den totale listen alfabetisk:

• Amphipoea
• Barkmosett
• Blygrå lavspinner
• Bueskogmåler
• Buelinjet viftefly
• Brun bakkemåler
• Brun einerbarmåler
• Brun høstmåler
• Brun oldenborre
• Brun ospetannspinner
• Buskengmott
• Bjørkemåler
• Blåbærmåler
• C-tegnet bakkefly
• Cnepasia Curtis
• Darwinveps
• Dichrooscystius rufennis
• Dromedartannspinner
• Drypmyza anilia
• Epleglansvikler
• Epleknoppvikler
• Engprydvikler
• Fjærmygg
• Flekkengmåler
• Furubarmåler
• Furumåler
• Gammafly
• Grå bladvikler
• Grå knoppvikler
• Grå kvistvikler
• Gråbrunt viftefly
• Gressmarkfly
• Gul buemåler
• Gul eikevikler
• Gulbrunt gressfly
• Hagelundfly
• Hagebåndfly
• Hagerosevikler
• Hvitkantglansfly
• Junimosemott
• Junimosett
• Kastanjeoldenborre
• Lærbrun bladvikler
• Limnephilus sparsis
• Løvetannprydvikler
• Løvskogmåler
• Lyngdvergmåler
• Lyngheimåler
• Lyst ringrutefly
• Marmorflatvikler
• Mindre båndmetallfly
• Mørkt ringrutefly
• Netelia
• Nicrophorus humator
• Nicrophorus investigator
• Oligia
• Olivenprydvikler
• Ospebrannmåler
• Ospetungemåler
• Prydmosemott
• Prygariae grandis
• Punkttigerspinner
• Rosa båndmåler
• Revebjelledvergmåler
• Rustbåndvikler
• Rustrød jordvikler
• Rustrød rosevikler
• Ryllikfjærmåler
• Røsslyngfly
• Røsslyngsigdvikler
• Seljeløvvikler
• Seljetungemåler
• Seltannspinner
• Sitronvikler
• Skogdvergmåler
• Skogsnipeflue
• Skogteglfly
• Smalstreknebbmott
• Småstankelbein
• Småvingemåler
• Smellere
• Sølvbunkefly
• Sørgemygg
• Stankelbein
• Stenophylax permistus
• Stor fruktmåler
• Stor vedsmeller
• Svart jordfly
• Taggvingefly
• Tannmåler
• Teglrødt engfly
• Teliopsis diffinis
• Tovinger
• Triangelbakkefly
• Vandrekålmøll
• Vårflue
• Vivendelvikler
• Vinkelengmåler
• Åkerjordfly
• Åremosemott
• Årenebbmott

Nattfelle i Nordstranda fanger 18 identifiserte arter.

I nordre del av Revura i Nordstranda er det typisk kystlynghei. Her fanget fella 18 identifiserte arter: Blygrå lavspinner, Årenebbmott, Rustrød rosevikler, Engprydvikler, Olivenprydvikler, Epleknoppvikler, Båbærmåler, Furumåler, Buelinjet viftefly, Brun einerbarmåler, Gul buemåler, Røsslyngfly, Netelia, Gul eikevikler, Svart jordfly, Seljeløvvikler, Fjærmygg, Brun ospetannspinner. I tillegg inneholdt fella også 20 uidentifiserte knøtt.

Rekord i Rusket, 28 identifiserte arter i nattfelle.

Rusket ligger nordøst på Landøy. Her er det variert natur; både lynghei, tørr eng, våt eng, skog og skogkanter og noen hageblomster i hagen rundt huset. Til sammen stort plantemamangfold. Her satte vi også rekord i anntall arter i nattella. De registrerte artene var: Ospebrannmåler, Vinkelengmåler, Gulbrunt gressfly, Lyst ringrutefly, Røsslyngfly, Flekkengmåler, Bueskogmåler, Brun bakkemåler, Stankelbein, Blygrå larvespinner, Lyngheimåler, Ospetungemåler, Buskengmott, Ryllikfjærmåler, Seljeløvvikler, Rustrød rosevikler, Olivenprydvikler, Amphipoea, mørkt ringrutefloy, Stor fruktmåler, Mørkt ringrutefly, Brun einerbarmåler, Furubarmåler, Triangelbakkefly, Buskengmott, Årenebbmott, Vårflue, Lærbrun bladvikler og Rustbåndvikler. De fleste av disse var det bare en eller få eksemplarer av. Mens den Rustrød rosevikler var totalt 16 stykker. Denne lever som larve på bjørnebærbusker, blader og blomster. Vi det lite om den som eventuell polinator. Dertil var det også 30 uidentifiserte små knøtt i fella.

26 ulike identifiserte arter og over 320 uidentifiserte i nattfella.

Også denne felle bla satt i haven mellom grenda og lyngheia. Her er hva den fanget natten mellom 8. og 9. juli 2026: Hagebåndfly, Prygariae grandis, Løvskogmåler, Taggvingefly, Åkerjordfly, Blåbærmåler, Gressmarkfly, Røsslyngfly, Hvitkantglansfly, Hagelundfly, Skogteglfly, Gråbrunt viftefly, Sølvbunkefly, Vinkellengdemåler, Brun einerbærmåler, Oligia, Olivenprydvikler, Rustrød jordvikler, Brun oldenborre, Spraglet gråvikler, Årenebbmott, Sitronbikler, Epleglansvikler, Vårflue, Smellere, Grå knoppvikler. I tillegg inneholdt fella rundt 80 uidrntifidertr små indsekter og over 250 uidentifiserte knøpttsmå insekter. Det vwr for det meste bare en av hver art av de identifiserte insektene. Unntakene var særlig Årenebbmott med over 20, Epleglansvikler med 12, Grå knoppvikler med 5 og Røsslyngfly med 3.

Av de ientifiserte artene var et fem vi tidligere hadde fått i nattfella. Dette skulle bety at vi nå har registrert 88 ulike arter i nattfellene på Landøy. Merk det vi tidligere har skrevet om forbeholdet om siste ekspertanalyse av forvekslngsarter.

23 ulike identifiserte arter og 328 uidentifiserte i nattfella.

5. juli 2026, i pausen i VM-kampen mellom Norge og Brasil. som mange på Landøy fulgte sammen på storskjerm på Lokalet, da satte vi opp nattfella fordi vi så at det ble overskyet vær og vinden løyet. Vi identifiserte 23 ulike arter i fellen morgenen etter og dertil hele 328 ulike små “knøtt” som vi ikke fikk identifisert. Her er noe av fangsten, klar for artsanalyse.

De artene vi klarte å identifisere var: Løvskogmåler, Teglrødt engfly, Lyst ringrutefly, Brun einerbarmåler, Seljetungemåler, Revebjelledvergmåler, Blygrå larvespinner, Nicroporus investigator, Bringebærteglfly, Småstankelbein, Skogsnipeflue, Båndmosemott, Epleglansvikler, Junimosemott, Brun høstmåler, Grå knoppvikler, Årenebbmott, Teliopsis diffinis, Tovinger, Drypmyza anilia, Dichrooscystius rufennis og Fjærmygg. Det var bare ett eller få eksemplarer av hver av disse. Av disse 23 identifiserte artene var fire arter de samme som dem som fikk i nattfella her en uke tidligere, altså sist i juni. Dertil var tre arter de samme som dem som gikk i nattfellene sist i mai (se nedenfor om fellene i mai og juni). Sammen med de ulike artene vi tidligere har funnet i nattfellene, skulle dette dermed utgøre 67 ulike arter fanget i nattfellene på Landøy. Nattlivet på en øy ute på Skagerakskysten er mangfoldig.

Vi minner om at våre foreløpige artsidentifikasjoner, som er de vi presenterer her rett fra innsamlingene, er basert på artsdatabankens identifiseringsverktøy i kombinasjone med andre tilgjengelige nettsted og oppslagsverk. Det kan være noen feil i dem på forvekslingsarter. VI vil senere vil få en ekspert-gjennomgang av artene og pollenet de kan ha på seg fra gjennomgangen i Buttefly sine lab-undersøkelser hos NINA.

Revebjelledvergmåler ble fanget i nattfellen 5. juli. Denne arten fikk vi også i nattfella sist i mai. Larven til denne nattsommerfuglen lever på revebjelle og spiser knoppene på revebjelleplantene, arten er derfor sterkt knyttet til revebjelle. Selv om den voksne nattsommerfuglen nok pollinerer planten litt, så spiser altså larvene opp blomsterknoppene slik at de aldri åpner seg. Vi vet imidlertid ikke mye om revebjelledvergmåleren som pollinator, og så langt vi vet er humler revebjellens hovedpollinator. Revebjelle er en typisk plante som finnes i ytre kystsone i sør og vest, og som det finnes en del av på Landøy. Planten har også vokst frem igjen i områder der vi i Butterfly har ryddet eller brent, og den blomstret fint i månedskriftet juni-juli 2026. Revebjelle er en av fokusplantene vi studerer i kystlyngheia og dens betydning for pollinatorer. Revebjelle er giftig, så vær oppmerksom hvis du håndterer planten.

19 ulike arter i nattfeller sist i juni.

I St.Hans uken var nettene lyse, likevel forsøkte vi oss med nattfella som fanger nattflyvende insekter ved hjelp av lys. På to netter fanget vi 19 ulike arter men bare en eller få av hver art: Prydmosemott, Åremosemott, Olivenprydvikler, Grå knoppvikler, Løvetannprydvikler, Cnepasia Curtis, Fjærmygg, Seltannspinner, Tovinger, Mindre bånndmetallfly, Junimosett, Barkmosett, Marmorflatvikler, Hagerosevikler, Vårflue, Vandrekålmøll, Nicroporus humator, Stenophylax permistus, Limnephilus sparsis. Av disse var det 6 arter som var samme som dem vi fanget i nattfella en måned tidligere. De andre 13 artene var nye. Dette skulle bety at vi at vi på fire netter totalt har fanger 51 ulike arter i nattfeller, basert på vår identifisering. Vi minner om at vi senere vil få en ekspert-gjennomgang av artene og pollenet de kan ha på seg fra gjennomgangen i Buttefly sine lab-undersøkelser hos NINA.

Over 700 insektsbesøk i tiriltunga i Sørstranda.

Det ble talt insektsbesøk i tiriltungen i Sørstranda 25. og 28. juni 2026. Det var varme og solfyldte dager. Totalt registrerte vi litt over 700 besøk av pollinerenede insekter på to timer. Her talte vi besøk i blomsterstanden, ikke i individuelle blomster, som selvfølgelig var mange flere men umulige å observere. Av disse var 341 ulike typer humler, 348 var honningbier, 5 blomsterfluer, 5 andre villbier og 3 sommerfuglbesøk av en blåvinge vi tror er tiriltungeblåvinge.

Blomsterhoder av tiriltunge blir også sendt til eDNA-analyse for å få vite om det er andre pollinatorer også i disse blomstene, for eksempel om natten.

764 insektsbesøk i strandnelliken i Sørstranda.

7. juni kl 14:20 til 16:20 talte vi besøk av insekter i et felt med strandnellik i Sørstranda på Landøy. Det er en del av FIT-tellingene vi gjør av fokusplantene i Butterfly. På denne tiden registrerte vi 728 blomsterbesøk av honningbier, 23 besøk av humler, 2 møll og en flue. Strandnellik har mange små blomster stående sammen i sine karakteristiske blomsterstander. Vi talte besøk av insekt for hver blomsterstand, så insektet har selvfølgelig besøkt langt flere individuelle små blomster i hver blomsterstand, “nellik”. Et insekt besøkte ofte mange blomsterhoder. Andre honningbier og humler fløy samtidig på andre arter som blomstret innimellom strandnelliken, slike som hvitkløver, rødkløver og tiriltunge, men vi observerte ingen av disse pollinatorene som fløy mellom artene. Strandnelliken i Sørstranda er i alle fall blitt godt pollinert. Den er en ikonisk plante langs Sørlandskysten og vi håper å se den i den nyryddede kystlyngheia også.

Samling for alle de norske Living Lab lokalitetene for å diskutere erfaringer og resultater.

5.-7. juni 2026 var det samlet 25 deltakere fra de fire norske Living Lab lokalitetene; Rodeløkken, Kongsgård, Landøy og Grødaland, for å dere foreløpige resultater og erfaringer med innhenting av data på pollinatorer og planter i felten. Fredag og søndag var samlingen i Kongsgård kolonihager for deltakerne fra kolonihagene og lørdag var det samling for alle på delakerne Landøy. Første del av møtet ble holdt i skolehuset. Etter gjennomgang av resultater fra håvfangst, FIT-tellinger, nattfeller, dagfeller og hvilke blomster som var sendt til eDNA-analyser, var det befaring i lyngheirestaureringsfeltet og ellers på øya. Til sist var det middag og festlig lag på Lokalet på Landøy.

I alle lokalitetene skal vi gjennom nye FIT-tellinger, nattfeller, blomsterhode-innsamlinger og “random walks” med håv både midtsommers i juni-juli og sensommers i august. Ved å samles og diskutere erfaringer blir interessant og effektivt og vi får dele hverandres refleksjoner og perspektiver.

Never mind the trap….

Det var ingen fangst i de fire vingefellene vi hadde oppe 30. mai. Samme erfaringen ble gjort i Rodeløkken og i Kongsgård et par dager tidligere. Vi tror det skyldes overflod av attraktive blomster i kystlynghei, enger og hager som gjorde at pollinatorene ikke vurderte å nærme seg fella. Det var stor pollinatoraktivitet i mange ulike blomsterplanter denne dagen, som i dette kastanjetreet og i villblomster i lunere østvendte skråninger på øya. Dette lover jo egentlig bra for pollinatorene hvis de outsmarter plastfellene ….

Andre nattfelle, i Rusket, fanget 13 arter.

I nattfellen i Rusket fikk vi noen like insekter med nattfellen dagen før i kjøkkenhagen ved Landøy 87. Men det var enda flere som var forskjellige, og det er gøy. De vi fanget i nattfella i Rusket var: Kastanjeoldenborre, Darwinveps, Punkttigerspinner, Hagelundfly, Revebjelledvergmåler, Stor vedsmeller, Grå kvistvikler, Vivendelvikler, Røsslyngsigdvikler, Bjørkemåler, Fjærmygg, Sørgemygg og 28 uidentifiserte små tovinger. Det blir interessant å finne ut mer om hvilken rolle disse spiller i pollinering.

Flere av nattsommerfuglene vi fanget var veldig interesante og vakre å studere på nært hold, slik som denne Punkttigerspinneren som gikk i nattfellen i Rusket sist i mai. Denne flyr i mai, juni og juli og I larvestadiet er den brun og langhåret, og derfor gruppert i en gruppe kalt “bjørnespinnere” basert på larvens utseende. Disse gnager på lauvtrær og urter som brennesle, bjørnebær og løvetann og overvintrer som puppe på bakken før den klekkes til neste år. Punkttigerspinneren har karakteristiske forsvarsmekanismer; når den føler seg truet spiler den død og skiller ut en illeluktende væske for å avskrekke fiender.

Punkttigerspinneren blir gjerne kalt en “tilfeldig pollinator” av lyse blomster om natten. Kanskje dette med “tilfeldig” er fordi vi egentlig ikke vet så mye om de nattaktive pollinatorene, bare at de antageligvis er betydelig undervurdert. Denne er sendt til labben som kanskje finner pollen på den som kan fortelle oss mer om hvilke planter den besøkte før den gikk i lysfella.

Fanging med insektshåver i mai.

I Butterfly undersøker vi polinatorer og pollinering gjennom ulike metoder. Den morsomste er såkalt “random walk” med insekthåv. Her skal deltakerne fange aktivt det de finner på totalt to timer effektiv samlet fanging. Når flere deltar blir det kortere tid på hver. Her var vi 12 stykker som byttet på seks håver og på å speide og putte insektene i tuber. Fordi det blåste rundt 10 sekundmenter vestavind denne dagen, var pollinatorene stort sett aktive på steder med le, som de østvendte skråningene i Kalvehagen og Rusket. Flott insats. Vi fanget 27 pollinatorer fordelt på 12 arter. Disse var: Rapssommerfugl, Aurorasommerfugl, Sitronsommerfugl, Åkerhumle, Hårgullbasse, Honningbie, Løvtreløper, Metallsmeller, Lundblåhjort, Nepebladveps og olivenprydvikler. Dertil en flue. Vi observerte andre sommerfugler og humler som var raskere enn oss of vi ikke fikk tak i, og det var sikkert mange mindre inseketer som var vanskelig å få øye på i vinden.

Her er litt info om hovedgruppene vi fant:

Rapssommerfuglen er blant de vanligste sommerfuglene i Norge oog vi fanget seks stykker. Den tilhører typen hvitvinger og har tydelige årer på vingene. Den regnes ikke som skadedyr, slik noen kålsommerfugler gjør. Den er dagaktiv og liker seg i lune bakker, enger og skogkanter, har en fagrete flukt og flyr oftest korte turer fra blomst til blomst. Den sees fra april ti september. Rapssommerfuglen har en lang sugesnabel som er rullet opp i en spiral. Med snabelen den kan den suge nektar også fra dype blomster. Den pollinerer en rekke arter av ville blomster og hageplanter.

Alle de tre aurorasommerfuglene vi fanget var hunner, som er ulike hannene i farger. Også disse har lange sugesnabler og bestøver mange ulike blomster. De flyr ganske liknende rapssommerfuglene og er aktive fra mai til midten av juli og de er da ganske vanlige, å se også ved strender.

Også de tre sitronsommerfuglene vi fant har lang sugesnabel og bestøver mange ulike blomster, også dype. Arten er ganske hardfør og kan seees på vingene fra april til september og kan derfor være både blant de første vi ser om våren og de siste om høsten. Denne sommerfuglen liker også lune enger, skogkanter og skråninger, og foretrekker slike steder med litt fuktighet, noe det tydelig var der vi fanget denne dagen. Også larven til sitronsommerfuglen er ganske hardfør og denne går for å være blant de lengstlevende sommerfuglene i Norge, opptil 13 måneder. Den legger eggene sine på trollhegg eller geitved. På Landøy er det trollheggen som er vanligst. Det betyr at vi må ta vare på trollhegg om vi vil ta vare på sitronsommerfuglen og ikke bare tenke at slike planter er “kratt” som må ryddes.

Den humlen vi klarte å fange fire stykker av var åkerhumle, forholdsvis små individer. Åkerhumle er blant de aller vanligste humlene og de er også de største generalistene, det vil si at de flyr på og henter mat fra et stort antall blomsterarter. Åkerhumla er hardfør og flyr ofte også i overskyet vær og vind, vind er det jo ofte langs kysten. De kan ha litt variasjon i utseendet. Bolet ligger ofte oppå bakken, gjerne i gamle musebol. Det må vi ta hensyn til om vi vil bevare åkerhumle, som gjøre mye nytte for seg. De vi fanget denne dagen fløy lavt over bakken. Det fløy større humler høyere og raskere, men de fikk vi ikke tak i.

Første innsamling av blomsterhoder på Landøy.

Gjennom sesongen skal det samles blomster fra ti forskjelige utvalgte plantearter til analyse i laboratoriet til NINA. Gjennom eDNA-analyse av blomstene kan en finne generiske spor fra de pollinatorene som har besøkt og pollinert blomsten og slik få vite hvem de reelle pollinatorene faktisk er og hvor mange pollinatorer som bidrar til å bestøve hver blomst. De tre første som ble samlet inn på Landøy var strandnellik i Kalvehaven og i Sørstranda, blåbær i Rusket og i Nordstranda og epleblomster i tre ulike hager midt i grenda på øya. Det siste for å kunne sammenlikne med de to kolonihagene i den norske Living Labben som også undersøker pollinatorer i epleblomster. Du kan lese mer om de andre fokusplantene , innsamlingen og insekttellingen i disse under de andre lokalitetene Rodeløkken kolonihager og Kongsgård kolonihager.

Første nattfelle fanger 18 ulike arter.

Natten 28.-29. mai hadde vi oppe den første nattfella nede i grenda på Landøy 87. Den fanget godt og totalt 18 ulike arter. Blant disse var: kastanjeoldenborre, dromedartannspinner, gammafly, nicropohrus humator, rosa båndmåler, C-tegnet bakkefly, lyngdvergmåler, tannmåler, furumåler, bjørkemåler, skogdvergmåler, strekdvergmåler, småvingemåler, darwinveps, smalstreknebbmott, grå bladvikler, tovinger, vandrekålmøll og sørgemygg. Vi vil sirkulere nattfella på ulike områder for å får erfaring med artsovergangene grend – lynghei. Nytt resultat fra neste nattfelle kommer.

Terreng-brenningen i mars og april sammen med brannvesenet måtte avlyses på grunn av regn og snø. Vi må prøve igjen til høsten eller neste vår.

Det var mobilisert stort for våren brenning med to alternative datoer for å sikre godt brennevær. Den første datoen, 21. mars, var bakken klissvåt etter en lang våt og kald vinter, så den ble besluttet utsatt. Plan B var å brenne 11. april. Da var ikke bare bakken våt; all vegetasjonen over bakken var gjennomvåt og det var falt fem centimeter snø i Mandal dagen før. Brenningen kunne derfor ikke gjennomføres før brenneforbudet 15. april. Vi håper å kunne gjøre det til neste vår.

Vått og vindfullt vintervær gjør bålbrenning av greinhaugene umulig.

Landøy-folk mener vinteren 2025-2026 var den dårligste vinteren på lenge for å gjøre vinterarbeid på øya. Bålene var søkkvåte og det lå snø i nesten to måneder. Det tørkert ikke opp på våren heller, og hele bål brenneperioden frem til 15 april gikk uten gunstig vær.

Panorama over området som er ryddet og klart for brenning til vinteren og våren.

Inn film fra oktober her.

Høstens dugnader med å fjerne fremmedarter og kratt pågikk for fullt i august, september og oktober og var veldig hyggelige.

Siden vi startet opp arbeidet med å rydde frem kystlyngheien i 2024 har det vært felt og ryddet omkring 1300 stammer av hovedsakelig den fremmedarten bergfuru av ulike sorter som ble plantet omkring 1960, sitkagran og andre trær. Dertil er det saget ned utrolig mye eierkratt, med motorsag, ryddesag og greinsaks. I tillegg til de store stablene med stokker var det i oktober 2025 samlet hele 29 store bål (over 3 meter) og 10 mindre bål med greiner fra årets rydding. Planen er å brenne dette i løpet av vintersesongen, når forholdene er gunstige og trygge.

Rydding av ny kyststi gjennom området som restaureres til kystlynghei.

Torsdag 17. juli var den store dugnadsdagen på Landøy. Da ryddet frivillige en ny kyststi gjennom området som restaureres til lynghei slik at det er lettere å komme frem i området. Med den nye stien kan flere i ta området i bruk og komme frem nye til badeplasser og utsiktspunkter på øya. Disse stedene har vært utilgjengelige i flere tiår. Bildet viser deltakere i dugnaden for Landøy og Udøy vel som ryddet stien med mototsager, krattkuttere og greinsakser.

Humlesafari for barn og familier, juli 2025

Mandag 14. juli ble det holdt humlesafari på Landøy i samarbeid med Inger Kristine Volden i La humla suse. 21 barn og voksne deltok. Det var veldig varmt denne dagen, så de fleste av de mange humlene på øya holdt seg i ro i skyggen, mens biene og noen sommerfugler var aktive.

Avtaler om vertskap for fem felle-stasjoner for insektsanalysene er på plass, juni 2025.

Alle Butterfly sine Living Laber og hver av de norske lokalitetene skal ha fem stasjoner med feller med minimum 100 meters mellomrom. Deltakerne som ble spurt sa ja med en gang til å være felleverter.

Nye kystplanter spirer det det har vært ryddet og brent få måneder før, juni 2025.

I juni 2025 var det allerede kommet opp flere nye planter i områder som ble brent eller ryddet med sag gjennom høst og vinterhalvåret 2024-2025, deriblant flekkmarihånd og kystbergknapp i brenneområdet og vivendel, kystasal, tepperot og strandsmelle i områder ryddet med motorsag og ryddesag.

Fjerning av svartelistet parkslirekne, mai 2025.

Parkslirekne er en invaderende at som er svært vanskelig å bli kvitt. En tett bestand sto ved inngangen til restaureringsområdet. Masse måtte samles og dekkes til med tykk duk og ny masse legges på toppen. Dreneringsrør måtte legges inn for at folk skulle komme forbi og nytt dekke ikke skulle vaskes vekk. I Living Labben på Landøy er det stort sett familier med medlemmer i alle aldere som er med. Sterke Landøy-jenter hjalp til med å bære rør.

Sauer skal pleie landskapet i Breivika, mai 2025.

Kontrollert beiting av sau kan bidra til å få bort gjenvekst av kratt etter rydding. Disse går med Nofence løsning på et begrenset område. Både grunneiere, Kari og Bjørn Arild, og saueeierne, Steinar og Emil, deltar i Butterfly sin LIving Lab på Landøy.

Brennefest for alle deltakerne på Lokalet etter at terrengbrenningen var over, mars 2025.

Etter en dag med brenning og slukking var Lokalet på Landøy duket til fest. Lokalet ble bygget i 1919 for alle foreninger på øya. Det er i de siste årene omfattende restaurert av frivillige i regi av Landøy og Udøy vel. Det sosial er viktig når en skal gjøre viktige ting sammen, så det må festes og feire fremskrittene og frivilligheten.

Terrengbrenning på Landøy, frivillige sammen med brannvesenet, mars 2025.

Frivillige fra Landøy på lyngheibrennekurs, mars 2025.

Brannvesenet og frivillige gjennomførte terrengbrenning på Landøy området vest for der skogen var felt. Området forvaltes av naturforvalteren i Lindesnes kommune som også er del av det store Butterfly prosjektet sin End-User Group, og får del i resultatene fra hele Europa og alle Living Labbene i prosjektet. Brannsør brukte brenningen på Landøy som øvelse for sine folk og delte kunnskapene sine med de frivillige.

Aktiviteten ble dekket i lokale og nasjonale medier med flotte filmer og foto og intervjuer med frivillige og brannfolk som deltok.

NRK Dagsrevyen, (ca 12 minutter uti sendingen).

Lindesnes Avis

nrk.no

Det ble arrangert stort lyngheibrennekurs på Lindesnes tidlig i mars. 15 frivillige fra Landøy deltok. Teoridelen, som ble holdt i fjellhallen på LIndesnes fyr, var veldig læerrik og spennende, men selve den praktiske brenningen måtte avlyses på grunn av for vått terreng. Deltakerne i Bytterfly sin Living Lab fikk derimot praktisert på Landøy. noen uker seinere. Her er to av dem, Marit og Trulte, i sving på brennedagen..

De store ryddebålene på Kirkesteinsheia brennes, januar og februar 2025.

Totalt 500 trestammer i tette bestander av fremmedartene bergfuru og sitkagran, og store mengder einer, ble saget ned sommeren og høsten 2024. Trærne var mellom 6 og 12 meter høye og hadde stor greinmasse. Ryddingen og brenningen av greiner var et omfattende arbeid. De første bålene ble tent i oktober 2024 og i januar og februar 2025 ble de største bålene på Kirkesteinsheia brent. Landskapet har fått en helt annenn karakter. Her var det sommeren 2024 tett skog og en kunne ikke se sjøen. Alt arbeidet er gjort av frivillige i Butterfly-prosjektet på Landøy.

Sommerkafe med informasjonsmøte om Butterfly og og fjerning av de første einerene i prosjektet, juli 2024.

På Landøy holdes det sommerkafeer på skolehuset hver lørdag i juli. Ofte har de et tema som angår samfunnet på øyene og opptar dem som holder til der. I juli 2024 ble det informert om Butterfly Living Lab en på en av kafeene, slik at de som ønsket å delta kunne få anledning til å melde seg og andre kunne få vite om det store prosjektet. Tema var å ta opp kampen mot store problemer og erfare at det nytter. I den anledning utfordret vi barna på Landøy-Udøy til å fjerne en einer som var “større enn meg selv” på Sjunefjellet, rett bak skolehuset. Barna satte opp en plakat med navn, alder og dato for å kunne observere hvilke nye planter som kom opp der eieren sto. Alle som klarte det fikk is, kake og drikke på kafeen. Der Sofia fjernet en stor einer med greinsaks i juli 2024, vokste det i juni 2025 vivendel og firtann.