Månedens pollinator i juni: Punkttigerspinner.
Flere av nattsommerfuglene vi fanget vi nattfelle på Landøy i månedskiftet mai-juni var veldig interesante og vakre å studere på nært hold, slik som denne Punkttigerspinneren som gikk i nattfella i Rusket sist i mai. Denne flyr i mai, juni og juli og I larvestadiet er den brun og langhåret, og derfor gruppert i en gruppe kalt “bjørnespinnere” basert på larvens utseende. Disse gnager på lauvtrær og urter som brennesle, bjørnebær og løvetann og overvintrer som puppe på bakken før den klekkes til neste år. Punkttigerspinneren har karakteristiske forsvarsmekanismer; når den føler seg truet spiler den død og skiller ut en illeluktende væske for å avskrekke fiender.
Punkttigerspinneren blir gjerne kalt en “tilfeldig pollinator” av lyse blomster om natten. Kanskje dette med “tilfeldig” er fordi vi egentlig ikke vet så mye om de nattaktive pollinatorene, bare at de antageligvis er betydelig undervurdert. Denne er sendt til labben som kanskje finner pollen på den som kan fortelle oss mer om hvilke planter den besøkte før den gikk i lysfella.
Månedens pollinator i mai 2026: Åkerhumle.
Åkerhumle er blant de aller vanligste humlene og de er også de største generalistene, det vil si at de flyr på og henter mat fra et stort antall blomsterarter. Åkerhumla er hardfør og flyr ofte også i overskyet vær og vind, vind er det jo ofte langs kysten. De kan ha litt variasjon i utseendet. Bolet ligger ofte oppå bakken, gjerne i gamle musebol. Det må vi ta hensyn til om vi vil bevare åkerhumle, som gjøre mye nytte for seg. Under fangingen med insekthåv 30. mai var alle de fire humlene vi klarte å fange hardt arbeidende åkerhumler. Se under aktiviteter og resultater om de andre pollinatorene vi fanget i håver og nattfeller i mai for å analysere dem og pollenet de hadde samlet fra planter på Landøy.
Månedens pollinator i april 2026: Tistelsommerfugl.
Tistelsommerfugl kunne observeres på Landøy allerede sist i april og i mai og juni så vi langt flere. Tistelsommerfuglen er en relativt stpr dagsommerfugl, med vingespenn på 5-6 cm, og har et fasinerende levevis: Den er en virkelig globetrotter og kan finnes over nesten hele jordkloden. Den er immigrant til Norge hver vår, for den kan ikke overleve en norsk vinter. Migrasjonsruten til tistelsommerfuglen er enormt lang og strekker seg fra Sental-Afrika ved ekvator og helt til nord for polarsirkelen i Norge. Her legger det hvert år ut nye generasjoner av sommerfugler nordover. Denne reisen, som er på over 14000 km, tilbakelegger den på bare seks generasjoner. Det er altså en langt større rundreise enn den mer kjente reisen til monarksommerfugler på det Nord-Amerikanske kontinentet. Noen år er den sjelden å se i Norge, andre år tallrik. Siden Landøy er helt syd i Norge kommer tistelsommerfuglen tidlig her når dde har passert over Skagerak fra nordspissen av Danmark.
På Landøy (men også i kolonihagen på Kongsgård), observerte vi denne våren og forsommeren tistelsommerfugl på en rekke ulike planter, deriblant løvetann, som den liker godt. Eggene legges midt på sommeren. Larvene lever på tistler og brennesle, som begge to finnes på Landøy. Puppestadiet er kort, ofte i august, med en ny generasjon sommerfugler i september-november. Ofte ser vi derfor to generasjoner av tistelsommerfugl på Landøy gjennom sommeren, den siste generasjonen kan noen ganger være svært tallrik, noe vi innimellom kan se på Landøy i august – september. På høsten, ofte før hummerfisket tar til på øya setter tistelsommerfuglene som er vokst frem på Landøy veien sørover igjen, over Skagerak, gjennom Europa i retning Middelhavet.
Tistelsommerfuglen er en viktig pollinator og pollinerer en rekke ulike planter, en såkalt univerialist, noe som henger sammen med den lange migrasjonen, der den gjennom pollinering også bidrar betydelig til den viktige globale genetiske utvekslingen av materiale over lange avstander som er viktig for økosystemer og plantehelse.
Det som særlig gjør Landøy attraktiv for tistelsommerfugl er de flotte bestandene av svartknoppurt på engene her, en plante denne sommerfuglen er særlig glad i. Vi observerte den forsommeren 2026 blant annet i løvetann, strandnellik, tiriltunge, blåknapp, rødkløver og kystbergknapp, samt flere hageplanter som syrin. Tistelsommerfuglen trenger mye pollen pg nektar for å kunne fly over så lange avstander.
Måneddens pollinator i mars 2026: Lys jordhumle.
Lys jordhumle er blant de vanligste humlene i Norge og av dem med lengst fly-sesong. Tidlig på våren er det de store dronningene vi ser, slik som her, og disse har overvintret på øya. Mens utpå sommeren sees årets nye generasjonen av mindre jordhumler som har vokst fem fra dronningenes egg i bolene. Bolene bygges nede i sandjord, gjerne et hulrom etter mus eller andre dyr. I et slikt bol kan det vokse frem over 200 nye jordhumler når bolene ikke blir forstyrret. Sandjord er det mye av på Landøy, både på jordene og i sørlige skråninger i kystlyngheia. Lys jordhumle er en viktig pollinator for en lang rekke planter, både typiske strandplanter, ulike planter i kystlyngheia, ville bær som bjørnebær og bringebær, frukttrær og planter i kjøkkenhager og prydhager. På Landøy ser vi også at den lyse jordhumla er godt vant til å takle vind, ofte flyr helt til topps i øyas kastanjetre og også kan fly på forholdsvis kjølige dqager vår og høst.
Månedens pollinator i juni 2025: Hårgullbasse.
Hårgullbasse er blant de vanligste blomsterbillene. Den er ganske stor og lett gjenkjennelig på sitt grønne og metalliske utseende. På Landøy kan de observeres i hager og innmark gjennom sommeren, som denne på en syrin. Gullbasser av denne typen lever som larve flere år som nedbryter nede i jorda eller i råtnende trær på bakken. Da lever den av å bryte ned gammelt plantemateriale til jord. Først etter omdanningen til voksen flygende bille kommer den over jorda og lever da som blant annet pollinator og bidrar til at planter setter frø og formerer seg. På Landøy kan en på varme dager se dem sitte uendelig lenge i den samme planten og får god tid til å studere dem. Hårgullbasse går for å være særlig glad i planter i korgplantefamilien, for eksempel kvann og pipeløk. Men den besøker også andre planter. Det blir interessant å finne ut om den vil besøke blomsterplanter som spirer frem i den restaurerte kystlyngheia eller om den vil holde seg til hageplantene.