Yrende pollinatorliv i Lykkefund.
Lykkefund er en nydelig klatrerose, som det er flere som har i Rodeløkken og som pleier å være veldig populær blant insektene når den blomstrer. Deltakerne i Rodeløkken har bestemt at den skal være en av fokusplantene på denne lokaliteten.
Blomster av planten er sendt til eDNA-analyse. Her er resultatet av FIT-tellingen i dagene 28.-30. juni og 1. juli: 667 bestøvningsbesøk av humler i blomster, 148 mulige-kanskje bestøvningsbesøk av humle og 84 ganger var humler bortpå blomsten med ikke nær reproduksjonsdelene, kanskje fordi det var andre pollinatorer i sving så de ikke slapp til. Honningbier sto for 240 besøk med pollinering, 76 kanskje og 33 besøk uten pollinering. Villbier besøkte og pollinerte 40 blomster og 3 kanskje. Hooverfly ble notert med 4 kanskje. To sommerfugler og en flue ble også notert med kanskje. Det blir spennende å få vite resultatet av eDNA-analysen for å se om det også er andre polinatorer i denne rosen, for eksempel om natten.
Rekordstor fangst i nattfella tidlig i juli; 37 arter.
Det var stor fangst i nattfella denne natten. De 37 identifiserte artene var; Større båndmetallfly, Svart Hagefly, Vinkelhagefly, Hagebåndfly, Teglrødt gressfly, Lyst ringrutely, Gulsnipeflue, Skyggeflue, Gul fugleskittvikler, Vinkelengmåler, Svovelmåler, Purpurhalmmott, Triangelbakkefly, Åkerjordfly, Ripsbuemåler, Gråbrunt viftefly, Husfly, Dobbelt punktfly, Gråpudret jordfly, Skogsnipeflue, Tovinger, Oligia, Rødt hagefly, Anacampsis, Skogsalatvikler, Olivenprydvikler, Pericopla Malvella, Lagria Hirta, Sylvicola, Fjærmygg, Vandrekålmøll, Busklundfly, Borkhausenia Fuscescens, Colephora, Metzneria Metzneriella, Skyggefly, Helophorusn og en som trolig var Elachista Albifrontella. Det er altså et yrende natteliv i Rodeløkken midt i Oslo i sommernatten.
Resultatene fra nattfellen i Rodeløkken, og fra nattfellenne i de andre norske butterfly Living lab lokalitetene, viser at lysfeller er svært egnet til å fange nattflyvende insekter også her i nord med lyse sommernetter og også i sentrale Oslo, men mye annet urbant lys omkring hagen. Dette i kontrast til dagfellene, som ikke klarte å tiltrekke seg insektenes oppmerksomhet på noen av de norske lokalitetene.
Random walk og fanging med håv i Rodeløkken i juli.
4. og 5. juli ble det gjennomført insektsfanginger med håv. Resultatet ble som følger: Jordhumle (trolig mørk) 2, Villbier 3, Tovinger 3, Veps 3, Vårfluer 2, Honningbie, Hagehumle 1, Steinhumle 2, Jordbærtege 1, Sommersilkebie 1, Hagtornflue 1, Darwinveps 1, Netelia 1, Evacanthus interruptus 1, Camphyloneura virgula 1, Sylvicola puctatus 1, Sarophaga variegata 1. Også her ser vi at variasjon i arter er det typiske for Rodeløkken midt i Oslo.
Tellinger i tomat.
Tomater en en av fokusplantene i Rodeløkken kolonihager. Her høster vi blomster og sender til eDNA-analyse til laboratoriet tio NINA i Trondheim, og vi teller pollinatorbesøk i tomatblomstene i løpet av to timer. 1. og 6. juli, begge solrike og varme dager, ble det holdt tellinger. Her dominerte humlene, men bare drøyt halvparten av dem pollinerte sikkert tomatblomsten, andre var bare kanskje eller slett ikke nær blomstenes reproduksjonsorganer. 164 humlebesøk i tomatblomst ble regnet som sikker pollinering, 64 tvilsomme og 64 var blomsterbesøk som helt tydelig ikke kunne gi pollinering. De andre insektene tellerne observerte var hooverfly og flue, men ingen av disse viste pollineringsadferd i tomatblomstene.
Felles treff for alle Living Lab lokalitetene.
5.-7. juni 2026 var det samlet 25 deltakere fra de fire norske Living Lab lokalitetene; Rodeløkken, Kongsgård, Landøy og Grødaland, for å dere foreløpige resultater og erfaringer med innhenting av data på pollinatorer og planter i felten. Fredag og søndag var samlingen i Kongsgård kolonihager for deltakerne fra kolonihagene og lørdag var det samling for alle på delakerne Landøy. Første del av møtet ble holdt i skolehuset. Etter gjennomgang av resultater fra håvfangst, FIT-tellinger, nattfeller, dagfeller og hvilke blomster som var sendt til eDNA-analyser, var det befaring i lyngheirestaureringsfeltet og ellers på øya. Til sist var det middag og festlig lag på Lokalet på Landøy.
I alle lokalitetene skal vi gjennom nye FIT-tellinger, nattfeller, blomsterhode-innsamlinger og “random walks” med håv både midtsommers i juni-juli og sensommers i august. Ved å samles og diskutere erfaringer blir interessant og effektivt og vi får dele hverandres refleksjoner og perspektiver.
Deltakerne fra Rodeløkkens kolonihager overnattet i hyttene til deltakerne fra Kongsgård kolonihager og fikk gjøre seg kjent med hageanlegget og mange av småhagene der. Slik kunne vi diskutere likheter og forskjeller i hagetyper, beplantning og organiseringen i hagene. Her befarer de også lokaliteten på Landøy.
Første nattfellefangst i Rodeløkken.
Lysfellen i Rodeløkken som fanger nattaktive insekter sto oppe natten mellom 30. og 31. mai. I løpet av natten fanget den over 19 ulike identifiserte arter og i tillegg en del små uidentifiserte. Det er veldig interessant at dette stort sett er ulike arter enn de som gikk i nattfella i Kongsgård kolonihager og på de to ulike lokalitetene på Landøy. Dette viser trolig hvor spesialiserte de lokale økosystemene er. Blant de foreløpig identifiserte artene og gruppene i nattfella i Rodeløkken var: Hagelundfly, Åkerjordfly, Tofargefly, Junimosett, Barkmosemott, Hagerosevikler, Epleglansvikler, Barkvikler, Småstankelbein, Tovinger, Oresuger, Dasytes, Sommerfuglmygg, Vandrekålmøll, Bladsikader, Mompha Subbistrigella, Mycetochara flavipes og Psyllidae. Det blir interessant å finne mer ut om deres rolle i pollineringen av lokale vekster. Vi tar forbehold om at entemologene i prosjektet enda ikke har gjort sin analyse av nattinsektene og deres eventuelle pollen.
Pollen og pollinator-innsamlingen starter i hagen
I 2026 skal alle Butterfly sine Living Labber samle inn prøver av blomster med pollen, insekter med pollen og registrere hvilke insekter som besøker hver av de ti hovedplantene som deltakerne i den lokale Living Labben selv har valgt ut. I Rodeløkken startet de innsamlingen med de tidligst blomstrende av fokus-plantene; plomme, solbær og eple. Deltakerne i hagen bruker munnbind, hansker og pinsett for ikke å forurense blomsterprøvene som samles i prøverørsvæsken. Våren 2026 var betydelig kaldere og senere enn våren i 2025, og det var få insekter å se dagene 7.-10. mai da vi startet opp prøvetakingen, kan det ha hatt betydning for pollineringen av plommer i år? Deltakerne i Rodelløkken skal gjøre de fleste av insektsundersøkelsene når det blir litt varmere i været.
Testing av vingefeller
Vi tester ut dagfellene for å se hvordan de virker og hvor hvordan de best kan plasseres. Vi gjennomførte en tørrtrening i det kalde været for å ha prosedyrene klare når varmen kommer og forhåpentligvis også pollinatorene. I Rodeløkkens kolonihager vil det fanges insekter i tilsammen tre døgn til ulike tider gjennom sesongen; våren, midtsommer og sensommer. Det vil da være fem dagfeller og en nattfelle på forskjellige steder i hagen som hageeierne har valgt ut. De lokale deltakerne identifiserer først selv insektene i hovedgrupper før insektene sendes videre til NINA som analyserer pollenet insektene har på kroppen og gjør den siste detaljbestemmelsene av insektartene.
Blomstene på utvalgte hageplanter skal eDNA-analyseres
Blomsterhodene fra hver utvalgte art legges i en spesiell væske og sendes til NINA. Gjennom eDNA-analyse i laboratoriet der, finner de ut hvilke insekter som har besøkt blomsten og bidratt til pollineringen av den. Her en nyplukkede plommeblomster fra plommetrærne på ulike steder i Rodeløkkens kolonihager.
Foreløpige resultater av plantekartleggingen formidles og diskuteres med deltakerne
Første dag i september 2025 møttes deltakere, ressursgruppe og Butterflys forsker for å gjennomgå de foreløpige resultatene, diskutere dem og planlegge hvilke planter som skal stå i fokus for neste års analyser av pollinering og pollinatorer i hagen. Deltakerne mente at hagene deres samlet var representative for hagen samlet. Noen hovedtall fra undersøkelsen, her omregnet for hele hagen, er: 330 epletrær av ulike sorter, 210 kirsebær- og morelltrær, 141 plommetrær av ulike sorter og 126 forskjellige pæretrær. Noen av trærne er svært gamle, andre forholdsvis unge. Dertil hadde kolonihagen omkring 247 solbærbusker og 210 ripsbusker, 72 stikkelsbærbusker og 150 busker av hageblåbær. Også disse bærbuskene var av ulike sorter, noen edre, noen nyere. Nærmere 100 kolonister hadde jordbær i hagen. sin og omkring 70 hadde bringebær. Disse frukt- og bærplantene er svært verdifulle som mat for pollinerende insekter, men plantene er også helt avhengige av pollinatorene for å sette frukt og bær og gi hageeierne avling. Siden Rodeløkkens kolonihager er så rik på slike planter, har det stor samlet betydning for produksjon av kortreist mat og næringsstoffer i hagen hvor god og variert pollineringen er. Blant populære grønnsaksplanter var over 500 tomatplanter, og dertil squash, agurker, jordskokk, gulrøtter, rødbeter, løk og chili. Hageeierne dyrket også et enormt mangfold av insektvennlige urter og prydplanter. Rodeløkkens kolonihager er en enorm ressurs for pollinerende insekter i Oslo, har biologisk plante-mangfold gjennom sesongen og er unik som byrom i det indre av en storby.
Resultater fra plantekartleggingen strømmer inn og viser stort lokalt mangfold.
51 hageeiere i Rodeløkkens kolonihager har gjennomført en 24-siders undersøkelse der de laget en samlet oversikt over alle plantene i hagene sine; artene, antall, arealet, blomstringstider, jordtype, sine egne hagepraksiser og mye mer. Dette er en helt unik kartlegging av plantemangfold i urbane hager. At hele tredjeparten av kolonistene i Rodeløkken har kartlagt hagene sine i detalj, gjør at vi har fått representative tall for hele hagen. Stor takk til deltakerne som tok seg tid til å delta og gjennomføre undersøkelsen! Det er til sammen rapportert for 10 972 m2 tett beplantet og mangfoldig hageareale. Foreløpige tall viser at det dyrkes over 150 ulike arter av planter i denne hagen og i mange tilfeller flere sorter av samme art, som for eksempel ulike eplesorter og tomatsorter.
Første data fra Rodeløkken ankommer Universitetet i Agder og er klare for å legges inn i databasen, juni 2025.
Veldig spennende å motta de første dataene fra Rodeløkkens kolonihager. Postdoc Anton Sveding skal registrere dem og sette dem sammen. Vi er spente på resultatet.
Rodeløkken har samlet de første dataene i Butterfly-prosjektet, juni 2025.
Rundt 35 kartleggingsskjema av deltakerne hager var kommet inn til St. Hans. Noen flere vil komme i ukene senere. Dette nok første kartlegging av sitt slag, av total planteantall og arter i et så stort antall kolonihager. Deltakerne har registrert i et stort skjema alt som vokser i deres hage, hvilke arter og sorter det er og når de ulike vekstene blomstrer. Dette er viktig materiale for å dokumentere kolonihagers biologiske mangfold av planter. Senere skal det sammenholdes med undersøkelser av kolonihagenes biologiske mangfold av pollinatorer de neste årene. Takk til alle som fylte ut skjemaet. Om fire år skal vi sammenlikne hagevekstene det med hvordan hagen har utviklet seg frem til da.
Medlemsmøte på Toppen, forsamligsplassen, kjernegruppa i Rodeløkkens Living Lab fortelller medlemmer hvordan de skal gjennomføre skjemaet for plantekartlegging i den enkelte hage. Her var det medlemmer i alle aldere.
Birøkten i Rodeløkken går inn i høysesong i mai.
Bente Skjerven er kolonist og birøkter i Rodeløkken. Hun er også en av lederne i den lokale Living Labben der sammen med Anne Kathrine Ellila. Som birøkter har hun stor kunnskap om de ulike pollinerende insektene i hage og kjenner insektenes liv gjennom sesongen.
Medlemsmøte i Rodeløkkens kolonihager, april 2025.
Medlemmene ble introdusert for Butterfly og prosjektets norske Living Labber, og hovedtrekk i hvordan vi skal arbeide med dette de neste fire årene. Foreningen oppnevnte en kjernegruppe på 12 personer til å lede arbeidet i hagen og være en ressursgruppe for alle deltakerne.