Høsten er kommet, færre insekter flyr om natten.
Butterfly deltakerne i Rodeløkka ønsket å sette opp nattfeller også i september for å observere hvordan høsten ville vise seg på forekomsten av flygende nattaktive insekter i lysfellene, etter rekordfangstene midt i august (se post nedenfor). Natten mellom 4. og 5. september sto nattfellen derfor oppe igjen, men nå var det blitt høst og den natten var en nede på minimumstemperaturen, 7 grader. Innholdet bar preg av det: Tovinger, Veps, Fiolett nellikfly, Gulflekket bakkefly, Småstankelbein, Tipula confusa, Sylvicola (trolig Vindusmygg) og bare noen få uidentifiserte.
Sensommerens håvfangst, sesong på hell?
Sist i august ble det gjort en siste håvfangst, såkalt “random walk” for sesongen. Her ble det funnet bemerkelsesverdig lite insekter og det er uklart om det mest skyldtes det vanlige sesongfallet i flere arter (som humler) været, eller at de dagaktive insektene hadde andre attraktive ting å oppsøke enn plantene i kolonihagen. Artene som ble funnet var: Kuhaleflue, Metallkuleveps, Tovinge, Humle, Tørrfruktsmalmott, Honningbie, Nebbmunn sp., Scolopostheus sp. og Silba fumosa.
Sensommerens FIT-tellinger, kattehale og høstasters.
I august og september. ble det gjennomført to FIT-tellinger i Rodeløkkens kolonihager, i prydplantene Kattehale og Høstasters. Hattehale ble observert i til sammen to timer fordelt på dagene 31. juli samt 2., 11. og 15. august. På observasjonsdagene var det henholdsvis 23 og 24 varmegrader men en del vind. I Kattehale ble det registrert 159 sikre pollineringsbesøk av humler, 46 i kategorien mulige eller “kanskje” pollineringer og 18 besøk som sikkert ikke kunne gi pollinering. Dertil ble det registrert 77 sikre pollineringsbesøk av honningbie, 38 mulige og 6 honningbie-besøk som ikke kunne gi pollinering. En villbie hadde et sikkert besøk og 8 usikre. Her var det altså humlene som dominerte og det ble ikke observert sommerfugler.
Høstasters ble observert over tre sekvenser på tilsammen to timer fordelt på dagene 11. august, 18. august og 2. september. Observasjonstidene varierte fra tidlig ettermiddag til tidlig kveld og temperaturen var i alle tilfeller rundt 20 grader. Litt varierende. vindstyrke. Denne observasjonen er interessant, blant annet fordi den strakk seg over tre uker i den fasen fra midten i august der vi en vanligvis kan forvente ett knekk i humlebestanden. Kanskje var det noe av dette vi så, men det var tydelig at humlene dominerte på tidlig ettermiddag, mens honningbiene dominerte på sen ettermiddag og kveld. Her er i alle fall tallene. 11. august kl 15:00 – 15:30: Humlepollinering, sikker 137, kanskje 10 og nei 9. Honningbie-pollinering, sikker 109, kanskje 5 og nei 10. En villbie hadde ett positivt pollineringsbesøk. En uke senere, den 18. august, så det slik ut: Honningbiepollineringer 161 ja, 13 kankje og 8 nei. Humlebesøk med 17 pollineringer, 2 kanskje og 1 nei. Dertil 11 fluer inni blomstene og en sommerfugl som bare var borti en. blomst uten pollineringssjanse. 17. august på kvelden ble det bare observert honningbier. 52 pollineringsbesøk, 6 mulige og 11 besøk. som ikke kunne bli pollinering. Siste telling ble gjort 2. september rundt kl 15. Her var det 85 pollineringsbesøk av humle, 11 kanskje og 7 nei. Av honningbier var det 70 pollineringsbesøk, 5 kanskje og 4 nei. Det ble ikke observert noe pollineringsaktivitet av sommerfugler. Totalt ble dette 239 pollineringsbesøk av humle og 392 pollineringsbesøk av honningbier, mens humlene altså var i klart flertall på første observasjonsdag.
Rekordstor nattfangst i Rodeløkken, igjen.
Natten mellom 14. og 15. august, og rigget for litt lett regn, var lysfellen igjen satt opp i Rodeløkken. Tre uker tidligere, 25. juli, tok Rodeløkken en all time high rekord blant de norske Living Lab lokalitetene på sin forrige nattfellefangst, med 54 ulike arter, den 25 juli 2026. Fangsten i august var nesten like høy, hele 47 arter. Disse ble identifisert som: Netelia, Hasselbladvikler, Gult rovfly, Lærbrun bladvikler (?), Tverrlinjet bakkefly, Mørkt skogsfly, Gulløye (?), Bueskogmåler, Fiolett nellikfly, Hagebåndfly, Kantplettbakkefly, Grå mauremåler, Hvit dvergmåler, Dvergmålere sp. , Randmåler, Purpurmåler, Grå barkmåler, Torskemunnfly, Rødbrun bladvikler, Gressmarkfly, Gulflekkbakkefly, Nebbmunn sp. Husfly, Fiolett båndfly, Gammafly, Tovinge sp., Cnephasia, Tipula, Okernebbmott, Ypsolopha Scabrella, Heggspinnmøll, Vårflue, Klippenebbmott, Svartflekket hakevikler, Rognesmalmott, Blek nebbmott, Trigonotylus caelestalium, Gjødselflue, Harlekinmarihøne, Lepidostoma hirtum, Vårdorskmøll, Raklekveldvikler, Frømøll, Heibjørnespinner og Småstankelbein. Mange av disse var nye i forhold til tidligere fangster i Rodeløkken. Vi kommer tilbake med eksakte opplysninger om hvilke.
I Butterfly sin norske Living Lab er vi svært glade for at vi bestemte oss for å ha lysfeller til våre innsamlinger og undersøke nattaktive insekter. Vi ble advart: Nordiske sommernetter er så lyse at få eller insekter vil søke mot lyset i fella. Bylys, som i tjukkeste Oslo, vil forvirre og tiltrekke de nattaktive insektene slik at fella ikke blir så virksom. Vi vet jo ikke hvordan nattfellefangsten hadde vært om det hadde vært bekmørkt her, men vi vet at nattfella fanget mye og variert, og at den kastet sitt blå lys lys ut over Rodeløkkens kolonihager.
Det bredspektrede lyset fra nattfellene er designet for å tiltrekke en rekke nattaktive insekter. Det er ulike typer nattsommerfugler som dominerer i alle fellene vi har analysert i Butterfly sin norske Living Lab.
Stor pollinatoraktivitet i lavendel og stokkrose.
Pollinatorbesøk i stokkrose ble observert og registrert i to timer fordelt på dagene 26. juli til 8. august. Det var sol, varmt vær og lett vind. Humler hadde desidert flest pollinatorbesøk i stokkrosene med hele 841 klare pollineringer, 37 mulige og 62 besøk som ikke berørte blomstenes forplantningsdeler. I tillegg til humle var det også 24 pollineringsbesøk av honningbie. Det er tydelig at det er humlene som foretrekker stokkrose og får førsteretten på disse blomstene, til tross for at det er hele fire bikuber og med rundt 200 000 honningbier i kolonihagen på denne tiden av året.
Like sterk var humle-dominansen da det ble gjort FIT-telling i lavendel i dagene 24. – 26. juli. Også da var det sol og lettskyet, mellom 20 og 23 grader og lett vind. Her ble det utelukkende registrert humlebesøk, men hele 1198 pollineringsbesøk, 399 tvilsomme pollineringer og 385 humlebesøk som åpenbart ikke var pollinering.
24.-26. juli ble det orgså registrert pollinatorbesøk i lavendel. Her dominerte humlene totalt. I løpet av 2 timers samlet observasjon ble det registrert 1193 positive pollineringsbesøk av humler, 399 besøk av humler som kanskje berørte plantens formeringsorganer og 385 besøk som ikke gjorde det. Ingen andre insektarter ble registrert i lavendel av oss på observasjonstidspunktet. Det betyr ikke at lavendel aldri blir besøkt av bier eller sommerfugler, bare at det ikke skjedde i vår observasjonsperiode.
Rekordfangst i nattfella i Rodeløkken.
Hele 54 arter ble resultatet av den grundige gjennomgangen av innholdet i nattfella i Rodeløkken 24.-25. juli, 2026.
Til sist var følgende arter identifisert: Grå mauremåler, Vårbåndmåler, Grå barkmåler, Amphipoea, Fjærbarkmåler, Lamproteryx suffumata?, Hagebærmåler, Purpurhattmott, Brunt urtefly, Kålpyralide, Gult nebbfly, Epleblomstmåler, Dvergmåler (sp), Spinkelt engfly, Lyst Ringrutefly, Svart hagefly, Fiolett nellikfly, Hagelundfly, Triangelbakkefly, Vinkelengmåler, Ripsbuemåler, Heggspinnmøll, Skogmetallfly, Flekkdammott, Bleknebbmott, Vinkelhakefly, Hagebåndfly, Burotmåler, Vårbåndmåler, Hvitflekkdvergmåler, Gulløye, Kålfly, Brun oldenborre, Grønt skogfly, Lagria hirata, Åkerjordfly, Hasselbladvikler, Stenodema calvcarvata, Variabelt stengelfly, Teglrødt gressfly, Rødt pyramiedfly, Slåtteengfly, Rødt ringrutefly, Engveps, Sumpengfly, Rognsmalmott, Fiolett båndfly, Krattrosevikler, Tveskjeggveronikafjærmøll, Humleblomstvoksmott, Ypsolophascbrella, Tovinger og Svartrandet båndmåler.
Hele 41 av disse artene ser foreløpig ut til å være nye i nattfellene i Rodeløkken kolonihager. Det er bare en eller få eksemplarer av hver art, noe som igjen understreker det biologiske mangfoldet. Totalt har kjernegruppen i Rodeløkken nå registrert 94 nattaktive arter i lysfellene i Rodeløkken, og her er foreløpig bare gjennomført tre fangstnetter. Alle insektene sendes til NINA for videre artsbestemmelse og pollenanalyse.
Vårbåndmåler var en av de nye artene i fella i Rodeløkkens kolonihager. Vårbåndmåleren lever både i skog hager og parker. Til tross for navnet så finner en den både som larver og voksne nattsommerfugler fra april til september, for på denne arten er ikke generasjonene klart skilte i faste tider. Larvene lever på ulike planter i korsblomstfamilien på de stedene der den finnes. Noen ganger kan den også vise seg om dagen hvis den blir skremt opp. Den er vanlig over hele Norge. Tilhører palearktisk sone.
Yrende pollinatorliv i Lykkefund.
Lykkefund er en nydelig klatrerose, som det er flere som har i Rodeløkken og som pleier å være veldig populær blant insektene når den blomstrer. Deltakerne i Rodeløkken har bestemt at den skal være en av fokusplantene på denne lokaliteten.
Blomster av planten er sendt til eDNA-analyse. Her er resultatet av FIT-tellingen i dagene 28.-30. juni og 1. juli: 667 bestøvningsbesøk av humler i blomster, 148 mulige-kanskje bestøvningsbesøk av humle og 84 ganger var humler bortpå blomsten med ikke nær reproduksjonsdelene, kanskje fordi det var andre pollinatorer i sving så de ikke slapp til. Honningbier sto for 240 besøk med pollinering, 76 kanskje og 33 besøk uten pollinering. Villbier besøkte og pollinerte 40 blomster og 3 kanskje. Hooverfly ble notert med 4 kanskje. To sommerfugler og en flue ble også notert med kanskje. Det blir spennende å få vite resultatet av eDNA-analysen for å se om det også er andre polinatorer i denne rosen, for eksempel om natten.
Rekordstor fangst i nattfella tidlig i juli; 37 arter.
Det var stor fangst i nattfella denne natten. De 37 identifiserte artene var; Større båndmetallfly, Svart Hagefly, Vinkelhagefly, Hagebåndfly, Teglrødt gressfly, Lyst ringrutely, Gulsnipeflue, Skyggeflue, Gul fugleskittvikler, Vinkelengmåler, Svovelmåler, Purpurhalmmott, Triangelbakkefly, Åkerjordfly, Ripsbuemåler, Gråbrunt viftefly, Husfly, Dobbelt punktfly, Gråpudret jordfly, Skogsnipeflue, Tovinger, Oligia, Rødt hagefly, Anacampsis, Skogsalatvikler, Olivenprydvikler, Pericopla Malvella, Lagria Hirta, Sylvicola, Fjærmygg, Vandrekålmøll, Busklundfly, Borkhausenia Fuscescens, Colephora, Metzneria Metzneriella, Skyggefly, Helophorusn og en som trolig var Elachista Albifrontella. Det er altså et yrende natteliv i Rodeløkken midt i Oslo i sommernatten.
Resultatene fra nattfellen i Rodeløkken, og fra nattfellenne i de andre norske butterfly Living lab lokalitetene, viser at lysfeller er svært egnet til å fange nattflyvende insekter også her i nord med lyse sommernetter og også i sentrale Oslo, men mye annet urbant lys omkring hagen. Dette i kontrast til dagfellene, som ikke klarte å tiltrekke seg insektenes oppmerksomhet på noen av de norske lokalitetene.
Random walk og fanging med håv i Rodeløkken i juli.
4. og 5. juli ble det gjennomført insektsfanginger med håv. Resultatet ble som følger: Jordhumle (trolig mørk) 2, Villbier 3, Tovinger 3, Veps 3, Vårfluer 2, Honningbie, Hagehumle 1, Steinhumle 2, Jordbærtege 1, Sommersilkebie 1, Hagtornflue 1, Darwinveps 1, Netelia 1, Evacanthus interruptus 1, Camphyloneura virgula 1, Sylvicola puctatus 1, Sarophaga variegata 1. Også her ser vi at variasjon i arter er det typiske for Rodeløkken midt i Oslo.
Tellinger i tomat.
Tomater en en av fokusplantene i Rodeløkken kolonihager. Her høster vi blomster og sender til eDNA-analyse til laboratoriet tio NINA i Trondheim, og vi teller pollinatorbesøk i tomatblomstene i løpet av to timer. 1. og 6. juli, begge solrike og varme dager, ble det holdt tellinger. Her dominerte humlene, men bare drøyt halvparten av dem pollinerte sikkert tomatblomsten, andre var bare kanskje eller slett ikke nær blomstenes reproduksjonsorganer. 164 humlebesøk i tomatblomst ble regnet som sikker pollinering, 64 tvilsomme og 64 var blomsterbesøk som helt tydelig ikke kunne gi pollinering. De andre insektene tellerne observerte var hooverfly og flue, men ingen av disse viste pollineringsadferd i tomatblomstene.
Felles treff for alle Living Lab lokalitetene.
5.-7. juni 2026 var det samlet 25 deltakere fra de fire norske Living Lab lokalitetene; Rodeløkken, Kongsgård, Landøy og Grødaland, for å dere foreløpige resultater og erfaringer med innhenting av data på pollinatorer og planter i felten. Fredag og søndag var samlingen i Kongsgård kolonihager for deltakerne fra kolonihagene og lørdag var det samling for alle på delakerne Landøy. Første del av møtet ble holdt i skolehuset. Etter gjennomgang av resultater fra håvfangst, FIT-tellinger, nattfeller, dagfeller og hvilke blomster som var sendt til eDNA-analyser, var det befaring i lyngheirestaureringsfeltet og ellers på øya. Til sist var det middag og festlig lag på Lokalet på Landøy.
I alle lokalitetene skal vi gjennom nye FIT-tellinger, nattfeller, blomsterhode-innsamlinger og “random walks” med håv både midtsommers i juni-juli og sensommers i august. Ved å samles og diskutere erfaringer blir interessant og effektivt og vi får dele hverandres refleksjoner og perspektiver.
Deltakerne fra Rodeløkkens kolonihager overnattet i hyttene til deltakerne fra Kongsgård kolonihager og fikk gjøre seg kjent med hageanlegget og mange av småhagene der. Slik kunne vi diskutere likheter og forskjeller i hagetyper, beplantning og organiseringen i hagene. Her befarer de også lokaliteten på Landøy.
Første nattfellefangst i Rodeløkken.
Lysfellen i Rodeløkken som fanger nattaktive insekter sto oppe natten mellom 30. og 31. mai. I løpet av natten fanget den over 19 ulike identifiserte arter og i tillegg en del små uidentifiserte. Det er veldig interessant at dette stort sett er ulike arter enn de som gikk i nattfella i Kongsgård kolonihager og på de to ulike lokalitetene på Landøy. Dette viser trolig hvor spesialiserte de lokale økosystemene er. Blant de foreløpig identifiserte artene og gruppene i nattfella i Rodeløkken var: Hagelundfly, Åkerjordfly, Tofargefly, Junimosett, Barkmosemott, Hagerosevikler, Epleglansvikler, Barkvikler, Småstankelbein, Tovinger, Oresuger, Dasytes, Sommerfuglmygg, Vandrekålmøll, Bladsikader, Mompha Subbistrigella, Mycetochara flavipes og Psyllidae. Det blir interessant å finne mer ut om deres rolle i pollineringen av lokale vekster. Vi tar forbehold om at entemologene i prosjektet enda ikke har gjort sin analyse av nattinsektene og deres eventuelle pollen.
Vårens FIT-tellinger og eDNA-prøver.
De ti fokusplantene i Rodeløkkens kolonihager er utvalgt av deltakerne Living Labben. Av disse plantene tar vi blomsterhodeprøver til eDNA-analyser og gjør FIT-tellinger, Flying Insect Tracking, der vi observerer alle insektsbesøk som berører blomstene i et avgrenset område av hver art, i en sammenhengende periode på to timer. Tellerne teller hvert besøk insekter gjør i blomst, ikke hvert insekt som er ute og flyr. Et insekt kan altså besøke flere blomster etter hverandre. De utvalgte artene er: Plomme, Eple, Solbær, Jordbær, Tomat, Lykkefund rose, Lavendel, Stokkrose, Kattehale og Høstasters. Våren var sen og kald og dette preget insektslivet i hagen og også FIT-tellingene i første del av sesongen. I epleblomster sist i mai ble det registrert 16 besøk av honningbier, 31 av villbier, 21 av humler og ett av sommerfugl. I plomme midt i mai ble det registrert 26 besøk av honningbier. I solbær midt i mai bare 3 besøk av honningbier. I jordbær i starten av juni 59 besøk av honningbier og 17 besøk av humler. På grunn av de kompliserte værforholdene kunne ikke alle disse observasjonene gjøres i hele to timer og resultatene må omregnes og observasjonene skal repeteres neste år. Rodeløkkens kolonihager har et stort mangfold av ulike planter, og mange av dem blomstret samtidig med at deltakerne skulle observere andre planter. Konkurranse om insektenes oppmerksomhet kan også ha vært en medvirkende faktor til at det ble registrert relativt færre insektsbesøk i fokusplantene enn forventet.
Pollen og pollinator-innsamlingen starter i hagen
I 2026 skal alle Butterfly sine Living Labber samle inn prøver av blomster med pollen, insekter med pollen og registrere hvilke insekter som besøker hver av de ti hovedplantene som deltakerne i den lokale Living Labben selv har valgt ut. I Rodeløkken startet de innsamlingen med de tidligst blomstrende av fokus-plantene; plomme, solbær og eple. Deltakerne i hagen bruker munnbind, hansker og pinsett for ikke å forurense blomsterprøvene som samles i prøverørsvæsken. Våren 2026 var betydelig kaldere og senere enn våren i 2025, og det var få insekter å se dagene 7.-10. mai da vi startet opp prøvetakingen, kan det ha hatt betydning for pollineringen av plommer i år? Deltakerne i Rodelløkken skal gjøre de fleste av insektsundersøkelsene når det blir litt varmere i været.
Testing av vingefeller
Vi tester ut dagfellene for å se hvordan de virker og hvor hvordan de best kan plasseres. Vi gjennomførte en tørrtrening i det kalde været for å ha prosedyrene klare når varmen kommer og forhåpentligvis også pollinatorene. I Rodeløkkens kolonihager vil det fanges insekter i tilsammen tre døgn til ulike tider gjennom sesongen; våren, midtsommer og sensommer. Det vil da være fem dagfeller og en nattfelle på forskjellige steder i hagen som hageeierne har valgt ut. De lokale deltakerne identifiserer først selv insektene i hovedgrupper før insektene sendes videre til NINA som analyserer pollenet insektene har på kroppen og gjør den siste detaljbestemmelsene av insektartene.
Blomstene på utvalgte hageplanter skal eDNA-analyseres
Blomsterhodene fra hver utvalgte art legges i en spesiell væske og sendes til NINA. Gjennom eDNA-analyse i laboratoriet der, finner de ut hvilke insekter som har besøkt blomsten og bidratt til pollineringen av den. Her en nyplukkede plommeblomster fra plommetrærne på ulike steder i Rodeløkkens kolonihager.
Foreløpige resultater av plantekartleggingen formidles og diskuteres med deltakerne
Første dag i september 2025 møttes deltakere, ressursgruppe og Butterflys forsker for å gjennomgå de foreløpige resultatene, diskutere dem og planlegge hvilke planter som skal stå i fokus for neste års analyser av pollinering og pollinatorer i hagen. Deltakerne mente at hagene deres samlet var representative for hagen samlet. Noen hovedtall fra undersøkelsen, her omregnet for hele hagen, er: 330 epletrær av ulike sorter, 210 kirsebær- og morelltrær, 141 plommetrær av ulike sorter og 126 forskjellige pæretrær. Noen av trærne er svært gamle, andre forholdsvis unge. Dertil hadde kolonihagen omkring 247 solbærbusker og 210 ripsbusker, 72 stikkelsbærbusker og 150 busker av hageblåbær. Også disse bærbuskene var av ulike sorter, noen edre, noen nyere. Nærmere 100 kolonister hadde jordbær i hagen. sin og omkring 70 hadde bringebær. Disse frukt- og bærplantene er svært verdifulle som mat for pollinerende insekter, men plantene er også helt avhengige av pollinatorene for å sette frukt og bær og gi hageeierne avling. Siden Rodeløkkens kolonihager er så rik på slike planter, har det stor samlet betydning for produksjon av kortreist mat og næringsstoffer i hagen hvor god og variert pollineringen er. Blant populære grønnsaksplanter var over 500 tomatplanter, og dertil squash, agurker, jordskokk, gulrøtter, rødbeter, løk og chili. Hageeierne dyrket også et enormt mangfold av insektvennlige urter og prydplanter. Rodeløkkens kolonihager er en enorm ressurs for pollinerende insekter i Oslo, har biologisk plante-mangfold gjennom sesongen og er unik som byrom i det indre av en storby.
Resultater fra plantekartleggingen strømmer inn og viser stort lokalt mangfold.
51 hageeiere i Rodeløkkens kolonihager har gjennomført en 24-siders undersøkelse der de laget en samlet oversikt over alle plantene i hagene sine; artene, antall, arealet, blomstringstider, jordtype, sine egne hagepraksiser og mye mer. Dette er en helt unik kartlegging av plantemangfold i urbane hager. At hele tredjeparten av kolonistene i Rodeløkken har kartlagt hagene sine i detalj, gjør at vi har fått representative tall for hele hagen. Stor takk til deltakerne som tok seg tid til å delta og gjennomføre undersøkelsen! Det er til sammen rapportert for 10 972 m2 tett beplantet og mangfoldig hageareale. Foreløpige tall viser at det dyrkes over 150 ulike arter av planter i denne hagen og i mange tilfeller flere sorter av samme art, som for eksempel ulike eplesorter og tomatsorter.
Første data fra Rodeløkken ankommer Universitetet i Agder og er klare for å legges inn i databasen, juni 2025.
Veldig spennende å motta de første dataene fra Rodeløkkens kolonihager. Postdoc Anton Sveding skal registrere dem og sette dem sammen. Vi er spente på resultatet.
Rodeløkken har samlet de første dataene i Butterfly-prosjektet, juni 2025.
Rundt 35 kartleggingsskjema av deltakerne hager var kommet inn til St. Hans. Noen flere vil komme i ukene senere. Dette nok første kartlegging av sitt slag, av total planteantall og arter i et så stort antall kolonihager. Deltakerne har registrert i et stort skjema alt som vokser i deres hage, hvilke arter og sorter det er og når de ulike vekstene blomstrer. Dette er viktig materiale for å dokumentere kolonihagers biologiske mangfold av planter. Senere skal det sammenholdes med undersøkelser av kolonihagenes biologiske mangfold av pollinatorer de neste årene. Takk til alle som fylte ut skjemaet. Om fire år skal vi sammenlikne hagevekstene det med hvordan hagen har utviklet seg frem til da.
Medlemsmøte på Toppen, forsamligsplassen, kjernegruppa i Rodeløkkens Living Lab fortelller medlemmer hvordan de skal gjennomføre skjemaet for plantekartlegging i den enkelte hage. Her var det medlemmer i alle aldere.
Birøkten i Rodeløkken går inn i høysesong i mai.
Bente Skjerven er kolonist og birøkter i Rodeløkken. Hun er også en av lederne i den lokale Living Labben der sammen med Anne Kathrine Ellila. Som birøkter har hun stor kunnskap om de ulike pollinerende insektene i hage og kjenner insektenes liv gjennom sesongen.
Medlemsmøte i Rodeløkkens kolonihager, april 2025.
Medlemmene ble introdusert for Butterfly og prosjektets norske Living Labber, og hovedtrekk i hvordan vi skal arbeide med dette de neste fire årene. Foreningen oppnevnte en kjernegruppe på 12 personer til å lede arbeidet i hagen og være en ressursgruppe for alle deltakerne.